Vaner må endres for at du når dine mål

Aristoteles sa at vi er våre vaner. Vi blir det vi gjør gjentatte ganger. Mennesker er vanedyr. Vanene våre kan derfor være en både en sterk motstandskraft og et sterkt hjelpemiddel. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker vaner til din fordel. Når du har lært deg å skape nye vaner for deg selv, kan du bruke teknikken til alle endringer du ønsker i livet ditt.

Du som de fleste andre har mål for fremtiden. Det kan være å lese pensum gjennom hele semesteret, og ikke bare pugge til eksamen. Eller det kan være å spise sunnere eller være mer fysisk aktiv, slik at du får mer overskudd til å lese. Forestill deg nå hvor du ville vært om du hadde brukt 10 minutter hver dag det siste året….de siste tre årene….de siste ti årene. Tenk på hva du kunne ha utrettet på 10 år! 

«Folk har en tendens til å ha for høye ambisjoner om hva de kan få til på ett år, og undervurdere hva de kan få til på 10 år, Bill Gates».

Endre vaner, et steg av gangen til du når målet ditt.
Endre vaner, steg for steg.

Hvorfor det er vanskelig å lage nye vaner

Det vanskeligste å starte med noe nytt, er nettopp det å starte med noe nytt. Det krever energi av oss. I Deep Work av Cal Newport, beskriver han hvordan vaner gjør at vi trenger minimalt med viljestyrke for å lære konsentrert og uforstyrret. Vi mennesker er programmert gjennom evolusjonen til å bruke minst mulig energi, slik at vi har energi i kritiske situasjoner som for eksempel hvis vi blir angrepet. Dessuten vil alltid det tryggeste være å gjøre det man alltid har gjort. Da minimerer vi sjansen for at noe uventet skjer og det uventede kan være en trussel.

Men hjernen liker vaner

I den fantastiske boken The Power of Habit av Charles Duhigg, viser forfatteren at vaner utvikler seg fordi hjernen leter konstant etter muligheter til å spare innsats. Når vi har innarbeidet en vane, frigjør vi konsentrasjon vi kan bruke på andre ting. Vi kan lære oss noe nytt eller innarbeide nye vaner.

Jocelyn Glei viser til en annen fordel i Manage your day to day; sterke rutiner gjør at det ikke er humøret som bestemmer over dine handlinger. Sterke vaner skjer uavhengig av humøret. Å innarbeide vaner blir dermed en måte å ta kontroll over eget liv.

Hvordan endre vaner

Det er lettere å endre stimuli som fører til ønsket handling enn å endre handlingen direkte. For å forsterke denne effekten bør du ha en belønning etter ønsket atferd.

Vaner = stimuli —> handling —> belønning

Et annet viktig poeng når du skal etablere en vane, er å ha en fast rutine (vane) for når du skal jobbe med ditt nye mål. Morgenen er absolutt det beste tidspunktet. På morgenen har du mest viljestyrke og du har kontroll. Når du går ut av døra hjemme, «tar dagen deg».

Hvis målet ditt er å lese pensum hver eneste dag, bør dette være det første du gjør hver dag. La pensumbøkene ligge framme, slik at du får stimuli som oppmuntrer til å lese. Hvis du ikke har plass til å la bøker ligge framme hele tiden, kan du legge fram bøkene rett før du legger deg om kvelden.

Gjør gjerne dette i kombinasjon med noe hyggelig, som at du lager deg kaffe eller te ETTER dagens første leseøkt. Alternativt at du ikke spiser frokost før du har gjennomført en leseøkt. Da får du belønningen Charles Duhigg viser til. Når du setter en vane i kombinasjon med en annen vane (helst en allerede etablert vane), blir denne vanen lettere å opprettholde. En allerede etablert vane kan være at du nettopp drikker kaffe eller spiser frokost. Begynn med en leseøkt om dagen og øk etter hvert.

Et annet eksempel er hvis du prøver å lære deg et nytt språk. Du kan øve på italiensk på bussen hver morgen på vei til studiestedet. Jeg har selv brukt og anbefaler Duolingo som nettsted og app. Ønsker du å komme i bedre form, kan du gå av på et busstopp tidligere enn det som er nærmest studiestedet. Gradvis kan du gå av lenger og lenger unna jobb. Setter du den nye aktiviteten i relasjon med andre faste aktiviteter, er det lettere å få innarbeidet vanen.

Tips

Bruk en fysisk kalender du kan krysse av for hver dag du har lest pensum. Du kan kjøpe deg en eller lage en du printer ut. Denne kan være enkel og skal kun inneholde dagene i måneden. Heng denne på et lett synlig sted som f.eks. kjøleskapet. Når du krysser av at du har gjort jobben, blir det mer forpliktende. Det er kjedelig å få «tomrom» i dokumentet på dager du har skulka.

Hold ut

Det har vært gjort en del forskning på hvor lang tid det tar i gjennomsnitt å etablere nye vaner. Forskningen spriker, men tallene det opereres med ligger hovedsakelig mellom 21 til 67 dager. Når vanen er etablert, bruker vi minimalt med energi å opprettholde den. Så målsetningen i første omgang, er å etablere en ny vane. Jeg kan derfor ikke overdrive viktigheten av å ha lave ambisjoner for hvor mye (lite) tid du skal bruke i begynnelsen. Dette påvirker også hvor mye du faktisk kan forvente av progresjon til å begynne med. Du må tenke langsiktig! Du har sikkert som meg, startet alt for hardt og endt opp med å slutte. Det klassiske eksempelet på dette er storinnrykket på treningsstudioer hver januar, der de fleste slutter før våren kommer. Det blir for mye endringer for fort.

Den første uka har du som regel stor entusiasme og du møter ikke de største utfordringene mentalt. Uke 2-3 er verre og det er viktig at du er disiplinert og opprettholder aktiviteten. Fra uke 4 og utover blir det enklere, etter hvert blir vanen sterkere og behovet for selvdisiplin reduseres.

Vaner oppsummert

  1. Begynn i det små
  2. Øk gradvis
  3. Knytt nye vaner til eksisterende innarbeidede vaner
  4. Kryss av på en kalender
  5. Tenk langsiktig og bygg stein for stein

Vil du bli dårligere på å prokrastinere?

Sliter du med at du utsetter ting? Kanskje fordi det høres slitsomt ut eller fordi det er litt skummelt og utenfor komfortsonen? Jeg tror de aller fleste kan relatere seg til dette. 5-sekunders regelen er et nyttig og enkelt verktøy.

Det jeg nå skal lære deg, kan høres for enkelt ut til å være sant. Men jeg bruker det selv og vet at det fungerer.

Hjernen

Hjernen vår er programmert til å unngå farer og stress. Det kan være nyttige overlevelsesinstinkter på kort sikt, fordi de behagelige valgene er ofte også de trygge. Men i det moderne samfunnet er det få naturlige farer. Derfor kan overlevelsesinstinktene fungere i større grad mot oss, enn med oss. Denne forhåndsprogrammeringen hindrer oss fra å komme i gang.

Det er Melanie Robbins som er kjent for 5-sekunders regelen og hun ble verdenskjent for denne etter en TEDx-talk som du kan se her: https://www.youtube.com/watch?v=Lp7E973zozc

5-sekunders regelen stopper prokrastinering og gjør deg effektiv
Ta fart med 5-sekunders regelen

Hvordan du bruker 5-sekunders regelen

Teknikken er så enkel at den er latterlig. Den går ut på å telle ned fra 5 til 1, altså 5-4-3-2-1 og PANG! Du er i gang! Om det handler om å komme ut av senga, begynne å lese eller ta en joggetur. Det fungerer! Grunnen til at det fungerer, er at nedtellingen aktiverer prefrontal cortex i hjernen som gjør at du får kontroll og kan overstyre overlevelsesinstinktene dine. Overlevelsesinstinktene sier at du har det behagelig i sofaen, og du trenger derfor ikke å starte lesingen.

Det går så raskt at du «automatisk» kommer deg opp av sofaen, og du rekker ikke å finne på unnskyldninger for å ikke starte. Du føler at det er riktig å handle når du kommer til 1. Men du må reagere med en gang, slik at du ikke lar overlevelsesinstinktene vinne. La intuisjonen styre og ikke tenk. Fordelen med denne teknikken er at den er så lett å bruke og du kommer i gang med studiene.

“Start before you’re ready. Don’t prepare, begin.” Melanie Robbins

En annen fordel med å komme i gang, er at en handling ofte fører til en ny handling. Aktivitet avler ny aktivitet. Det er derfor det er så essensielt å starte.

Teknikken fungerer best når du vil tvinge deg selv til å gjøre noe fysisk som f.eks. å reise deg opp fra senga eller sofaen. Hvis du allerede sitter over bøkene, men får ikke lest noe er ikke denne teknikken like god. Men hvis det er det som er utfordringen, er problemet at du har fristelser rundt leseplassen. I så fall bør du lese artiklene om å fokusere og pomodoro-teknikken .

Sitter du og leser denne artikkelen i sofaen, fremfor å studere? Start og tell 5-4-3-2-1…….

5-sekunders regelen oppsummert

  1. 5-4-3-2-1….

Pomodoro-teknikken gjør deg mer effektiv

Får du gjort for lite i løpet av en studiedag, fordi du ikke er fokusert? Da kan en enkel, men likevel effektiv teknikk være noe for deg. Velkommen til Pomodoro-teknikken.

Å ha et godt forhold mellom studietid og pauser, er viktig for å få studert effektivt. Hvis du har pauser ofte nok, er det lettere å være effektiv i den perioden du faktisk studerer. Det er begrenset hvor lenge vi klarer å holde fokus. Vi tenker på andre ting eller blir distrahert av f.eks. sosiale medier eller nettaviser, spesielt hvis det du leser er krevende. For lite pauser, gjør studieperiodene mindre effektive.

Jeg synes det er en utfordring når jeg studerer, at pausene fort blir lengre enn leseperiodene. Det er viktig med pauser for å bearbeide ny informasjon, men er man ikke bevisst på det blir ofte pausene lengre enn arbeidsperiodene.

Francesco Cirillo utviklet i 1992 en teknikk han kalte Pomodoro-teknikken. Pomodoro er italiensk og betyr tomat og Cirillo hadde et kjøkkentidsur formet som en tomat han brukte til å ta tiden med.

Pomodoro-teknikken skiller mellom arbeid og hvile, og et klokke kan være et fint hjelpemiddel.
Francesco Cirillo brukte et kjøkkenur formet som en tomat.

Pomodoro-teknikken går ut på følgende:

  1. En arbeidsperiode på 25 minutter.
  2. En pause på 5 minutter.
  3. En lengre pause etter 4 arbeidsperioder på 15 minutter.
  4. Etter 8 arbeidsperioder tar du lunsj på 30-45 minutter.
  5. Hvis stoffet jeg lærer meg er spesielt krevende, er min erfaring at det passer bedre med 20 minutters lesing og 10 minutters pauser.

Pomodoro-teknikken skiller mellom arbeid og hvile

I arbeidsperioden skal du kun ha fokus på arbeidet du skal gjøre. Du skal ikke sjekke e-poster, være på sosiale medier, lese nettaviser, sette på klesvask eller andre ting. Fjern mulige distraksjoner og gjør en ting av gangen.

“It’s not always that we need to do more but rather that we need to focus on less.” Nathan W. Morris, forfatter og finansekspert.

Når du har pause, så skal du faktisk ha pause. Gå fysisk vekk fra plassen du studerer. Ikke bruk pausen på nettaviser eller sosiale medier, men gi hjernen en mulighet til å slappe av. Du skal føle deg opplagt og klar for en ny arbeidsperiode når pausen er ferdig. Beveg deg, hent kaffe/vann, snakk med en medstudent eller trekk frisk luft.

Hvis du absolutt må inn på sosiale medier eller nettaviser, anbefaler jeg at du gjør dette i den lengre pausen. Men det beste er om du bruker disse pausene på samme måte som de korte pausene.

Når jeg leser pensum eller annet nytt materiale som f.eks. et tungt dokument, gjør jeg noen få modifikasjoner på teknikken. Jeg korter ned arbeidsperioden til 20 minutter, for jeg merker selv at lenger klarer jeg ikke å være fokusert og jeg øker pausene til 10 minutter.

Hjernen min trenger den pausen for å være klar for en ny arbeidsperiode. Likevel, er jeg like overrasket hver gang over hvor fort de 10 minuttene går. Tar jeg ikke tiden, blir mine pauser gjerne 20-30 minutter. Da bruker jeg mer tid på pauser enn på lesing!

Tips til teknikken

For å gjennomføre denne teknikken i praksis, anbefaler jeg at du bruker en stoppeklokke, f.eks. på mobilen din. Bruk alarmfunksjonen, slik at du slipper å sjekke klokka hele tiden. Husk at poenget er at du skal bruke minst mulig tid og energi på andre ting enn akkurat arbeidet. Når klokken ringer, markerer du der du er i arbeidet og setter på stoppeklokken på antall minutters pause og går fra skrivebordet.

Oppsummering pomodoro-teknikken

  1. Ha et tydelig skille mellom arbeidsperioder og pauser
  2. Gi hjernen skikkelig hvile i pausene

Lær mer om å fokusere her.

Fokus – multitasking er et selvbedrag

Fokus er vanskelig i et samfunn hvor alt går raskere og hvor vi hele tiden blir avbrutt. Dette går utover produktiviteten vår. Mange faller for fristelsen til å multitaske, men forskningen viser at det gjør oss mindre produktive.

De viktige tingene i livet, er de tingene som krever konsentrasjon. Vi trenger fokus for å være produktive. Det er lett å forveksle aktivitet med produktivitet. Aktivitet er hvor mye vi gjør, produktivitet er de resultatene vi klarer å oppnå. Å sjekke mobilen din hele dagen viser et høyt aktivitetsnivå, men null produktivitet.

Og et av hovedpoengene i boka The One Thing av Gary Keller, er nettopp dette. Aktivitet er ofte urelatert til produktivitet. Professor Clifford Nass ved Stanford University forsket på produktiviteten til multitaskere. Før forskningen kom i gang, tenkte han at de hadde en hemmelig evne. Men det viste seg at multitaskere er alt for opptatt av irrelevant informasjon og hadde mye lavere produktivitet enn andre.

Multitaskere er dårligere på å vurdere hvor lang tid en oppgave vil ta, verdsetter ny informasjon over god informasjon, er mer stressa og mindre lykkelig.

I Thinking Fast and Slow av Daniel Kahnemann skriver han at mennesker som er kognitivt travle, gjerne også er mer egoistiske, bruker oftere sexistisk språk og tar mer overfladiske vurderinger i sosiale situasjoner.

“Multi-tasking is known to slow people down by 50% and add 50% more mistakes.” Marilee Springer, Neuroscience consultant.

Fokus ved å unngå multitasking
Fokus ved å unngå multitasking

Hvorfor multitasking ikke fungerer

Årsaken til at multitasking ikke fungerer, er fordi multitasking ikke eksisterer. Det er ikke mulig å gjøre mer enn en oppgave av gangen, dvs. en oppgave av gangen som krever vår oppmerksomhet. En erfaren bilkjører kan fint høre på podkast samtidig som han kjører. Men om det skjer noe i trafikken, får man ikke med deg hva som blir sagt på podkasten.

Det som faktisk skjer når vi gjør flere ting som krever mye oppmerksomhet samtidig, er at vi går ut og inn av oppgavene. Vi bytter altså på hvilken oppgave vi utfører. Vi gjør de ikke samtidig. I The One Thing viser de til at forskningen anslår at vi i løpet av en arbeidsdag blir avbrutt hvert 11. minutt og at 1/3 av arbeidstiden går til å komme oss igjen etter distraksjoner. Ikke ta med deg distraksjoner inn i din studiehverdag!

Fokus – hva er løsningen?

Løsningen er å fokusere på en ting av gangen. Løsningen er å prioritere. Du må ha klart for deg hva som er den viktigste oppgaven og gjøre den ferdig før du begynner på en annen. Gary Keller foreslår å bytte ut en «gjøreliste» som pleier å være lang, med en «suksessliste» som pleier å være kort. Prioriter de oppgavene som gir de største resultatene. Bruk Pareto-prinsippet.

Richard Koch skriver i The 80/20 Principle, at du kan oppnå hva som helst så lenge du er veldig tydelig på hva du ønsker deg fra livet. Men husk at hva som helst betyr ikke alt sammen.

Sørg for at du finner deg et sted du kan studere i fred. Et sted du verken blir avbrutt av andre eller fristes til å forstyrre deg selv. Sosiale medier eksempelvis…..

Å studere på en lesesal eller et bibliotek der det ikke er sosialt akseptabelt å snakke med hverandre, kan fungere. For å ikke forstyrre seg selv med mobilen, kan det ofte være nok å bare la den ligge i sekken. Det må være et sted du ikke kan nå den uten å reise deg opp eller du kan slå den av. Sørg for at du har det du trenger til å studere, slik at du ikke trenger å reise deg opp fra leseplassen.

Følger du dette vil du oppleve å få mer gjort, får en god følelse fordi du gjør det som er viktigst og du opplever mindre stress.

Fokus oppsummert

  1. Multitasking eksisterer ikke
  2. Gjør en ting av gangen
  3. Prioriter hardt på hva som er viktig
  4. Gjør de viktigste oppgavene først (ofte de vanskeligste)
  5. Ikke la deg bli forstyrret

Hvordan skrive CV – tips og fallgruver

Jeg har ti års erfaring fra HR-bransjen, inkludert rekruttering og bemanning. Jeg har også hjulpet venner og bekjente med å skrive CV. I denne artikkelen gir jeg deg tips og triks for hvordan skrive CV, samt fallgruver du må unngå. Håper at dette kan hjelpe deg i å lande jobben du sikter etter!

Når du skal lære deg hvordan skrive CV, er det noen overordnede prinsipper du må følge. For det første må din CV være oversiktlig , slik at den er enkel og rask å lese. Du må derfor ha mellomrom/luft mellom avsnittene og skriv med en skrifttype som er enkel å lese. Eksempler på dette er Arial og New Times Roman. Anbefaler deg også å bruke bevisst de verktøyene du har i word. Du kan f.eks. skrive arbeidsgiveren i fet skrift, stillingstittelen i kursiv og beskrivelsen i vanlig skrift.

Det andre prinsippet du bør følge, er at din CV skal være på maks to sider. Hvis du synes dette er vanskelig, bør du lære deg å fatte deg i korthet.

Det tredje prinsippet er rekkefølgen informasjonen kommer fram i, og i denne artikkelen blir dette presentert i rett rekkefølge.

Hvordan skrive CV er en viktig ferdighet for deg når du skal lande drømmejobben
Hvordan skrive CV er en viktig ferdighet for deg når du skal lande drømmejobben

Personalia

Jeg har aldri opplevd at noen har spurt meg om personalia til hvordan skrive CV, men det finnes noen fallgruver her du ikke vil gå i. Personalia bør inneholde navn, fødselsdato eller alder, adresse, mobilnummer og e-post. Pass på at du skriver mobilnummeret og e-posten korrekt. E-postadressen din bør være «nøytral» og ikke inneholde informasjon som kan sette deg i et dårlig lys, fordi det eksempelvis er useriøst. cutegirl_89@hotmail.com og samurai76@yahoo.no, er ikke gode e-postadresser.

I noen bransjer er tidsaspektet svært viktig, fordi det haster med å fylle stillingen. Sørg derfor å ta telefonen når den ringer, alternativt at du ringer opp med en gang. Min erfaring er at en del og spesielt i den yngre generasjonen, ikke tar telefonen med mindre de har lagret nummeret. Dette koster deg jobben! Og ikke send tekstmelding hvor du spør om hvem som har ringt. Dette er ikke noe en arbeidsgiver eller rekrutterer ønsker å bruke tid på i en hektisk hverdag.

Bilde?

Det er ulike oppfatninger om viktigheten av bilde. Selv tenker jeg at bilde ikke er viktig, men ved mange søkere kan det hjelpe rekrutterer med å ha oversikt over kandidatene som har vært på intervju. Bildet må være tatt av en profesjonell fotograf, vise kun ansikt/overkroppen (med klær), du smiler på bildet og har hvit bakgrunn. Du skal se seriøs ut, ikke mest mulig attraktiv. Bruk derfor ikke profilbildet ditt fra Tinder. Det er spesielt å rekruttere til stillinger i barnehager der gutter viser fram sixpack og jenter viser kløften.

Jeg tenker derimot at det er viktig med bilde om du søker på stillinger i servicebransjen som hotell, reiseliv, barer, restauranter, etc. Du bør vise deg fram som en vennlig person og her vil det hjelpe deg å være attraktiv. Det betyr likevel ikke at du bør spille på sex. Å spille på sex er useriøst, og ønsker du uansett å jobbe for en arbeidsgiver som vil at du skal spille på sex?

Nøkkelinfo?

Nøkkelinfo er en kort beskrivelse av deg selv der du eksempelvis kan få fram personlige egenskaper, hva du motiveres av og nøkkelkompetanse. Denne informasjonen er ikke obligatorisk. Men det er nyttig for arbeidsgiver å vite hva du motiveres av og hvilke personlige egenskaper du har. Da vet arbeidsgiver hvordan du bør ledes for å oppnå resultater og om du i det hele tatt passer til arbeidet.

Arbeidserfaring

Arbeidserfaringen skal presenteres i motsatt kronologisk rekkefølge, dvs. at det siste/nåværende arbeidsforholdet kommer først/øverst. Få først fram hvilken tidsperiode du hadde dette arbeidsforholdet ned på månedsnivå. Eksempelvis 05.2016 – d.d. Dette betyr at du startet arbeidsforholdet mai (femte måned) 2016 og at du fortsatt er i dette arbeidsforholdet hvor d.d. står for dags dato. Jeg anbefaler du skriver dette i en kolonne til venstre, slik at rekrutterer får en rask og enkel oversikt over hvor du har jobbet i hvilken periode. Dette får fram hvor lang erfaring du har fra denne type arbeid, noe som er helt sentralt for rekrutterer.

Eksempel på fremstilling av arbeidserfaring på hvordan skrive CV.
Eksempel på fremstilling av arbeidserfaring på hvordan skrive CV.

Du ser i eksempelet over at jeg har skrevet arbeidsgiver i tykk skrift, samt en skriftstørrelse større. Tittel står i kursiv og beskrivelsen av hva arbeidet gikk ut på er skrevet i normal skrift.

Det er viktig at du på best mulig måte får fram hva du faktisk har gjort og husk at databaser som finn.no er søkbare på enkeltord som rekruttere bruker for å finne spesifikk kompetanse. Det kan være et spesifikt kassasystem, verktøy eller dataprogram. Få dette fram!

Utdanning

Utdanning kommer etter arbeidserfaring, og her er det noen som gjør feil. Utdanningene dine skal også komme i motsatt kronologisk rekkefølge. Prøv å gi en beskrivelse av hva du har lært på studiet.

Hvis du har høyere utdanning fra Universitet eller Høyskole, er det ikke viktig å ta med videregående utdannelse. Unntaket kan være når den videregående utdannelsen er spesifikt rettet mot arbeidet du søker, og din høyere utdanning ikke er det.

Prøv å gi en beskrivelse av hva du har lært på studiet i hvordan skrive CV

Har du en rekke enkeltemner utover hele grader, kan du oppsummere disse kort for å spare plass.

Enkeltemner i hvordan skrive CV

Verv

Har du eller hatt verv, bør du absolutt få med disse. Verv viser at du er aktiv og engasjert i saker som ikke bare angår deg selv. Verv kan gi deg kunnskap som er minst like verdifull som du lærer på jobb, eksempelvis kommunikasjon og problemløsing. Eksempler på verv kan være innen studentorganisasjoner, politikk, borettslag/sameie, interesse-/brukerorganisasjoner, osv.

Ikke oppgi referanser

Hver gang du oppgir referanser til en ny arbeidsgiver, bør du ringe dine referansepersoner å fortelle dem at de kan bli ringt. Da får du bekreftet at de fortsatt er villige til å være referanseperson for deg, at kontaktinformasjonen fortsatt stemmer og du minner referansepersonene dine på hvem du er. Da jeg jobbet med rekruttering, opplevde jeg ukentlig at referansepersonene ikke husket arbeidssøkeren. Det tar seg dårlig ut!

Det andre momentet er at noen useriøse arbeidsgivere ringer referanser før du i det hele tatt har vært på intervju. Det kan føre til «slitasje» på referansepersonene som blir lei av å være referanse for deg. Snakk derfor med referansepersonene dine før du søker en stilling, eller er generelt i jobbsøkerfase (hvis de kan forvente å bli ringt flere ganger).

Når jeg selv har vært jobbsøker, har jeg spurt om det er aktuelt å ringe mine referanser (dersom jeg fortsatt er interessert i jobben). Hvis de bekrefter dette, sier jeg at jeg ettersender kontaktinfo på referansepersoner. Nå er det nok en del som ikke svarer at jeg ikke er en aktuell kandidat «over bordet», men man får i hvert fall luket ut noen. Etter intervjuet ringer jeg referansene så snart som mulig, og sender kontaktinfoen til disse på e-post. Pass på at kontaktinformasjonen er presis og at den er beskrivende. Få med navn, firma, hvilken stilling vedkommende hadde, om vedkommende var overordnet, underordnet eller på lik linje i organisasjonen, e-post og mobilnummer. Oppgi gjerne om noen tidspunkter er lettere å nå vedkommende på.

Annet å få med på hvordan skrive CV

Her er det mye forskjellig som kan komme med. Eksempler er førstegangstjeneste, førerkort, truckførerbevis, sertifiseringer, språkkompetanse, dataprogrammer og interesser. Interesser viser at du er et menneske utover erfaringen din.

Få med ting du har oppnådd som kan tallfestet, eksempelvis salgsresultater, grad av fornøydhet hos kunder når det er målt, beste karakter i klassen, etc.

Når stillingen innebærer mye skrivearbeid på PC, kan arbeidsgiveren være opptatt av hvor raskt du skriver. Du kan lære å skrive raskere på PC med touch-metoden.

Eksamenstips du presterer med!

Når du har jobbet med faget gjennom et helt semester, er det på eksamensdagen du virkelig må prestere. Ikke la tre måneders hardt arbeid gå ut av vinduet, fordi du ikke leste oppgaven ordentlig. Det er mye som kan gå galt på eksamensdagen og din jobb er å sørge for at det ikke skjer. Ta med deg gode eksamenstips!

Les oppgaven – viktigste eksamenstips!

Sist gang jeg hadde en tradisjonell skoleeksamen hadde vi tre timer til å besvare ett av to spørsmål. Det var omfattende spørsmål, der de fleste brukte samtlige tre timer til å skrive uten opphold. En student hadde svart på begge spørsmålene….

Du tenker kanskje nå «Er det mulig?!». Men dette er faktisk ikke eneste gangen jeg har hørt at en medstudent har svart på flere spørsmål enn det oppgaveteksten oppgir. Under eksamen kan vi være så stressa at vi glemmer å lese oppgaveteksten nøye. Alt fokus er på å starte med skrivingen umiddelbart. Viktigste eksamenstips er å lese oppgaveteksten nøye!

Mine beste eksamenstips er å lese oppgaven nøye, ta notater før du skriver, skrive mest mulig uten å være kritisk til deg selv,  lese gjennom det du har skrevet, forbedre når du er ferdig og bruke tiden til det fulle.
Mine beste eksamenstips er å lese oppgaven nøye, ta notater før du skriver, skrive mest mulig uten å være kritisk til deg selv, lese gjennom det du har skrevet, forbedre når du er ferdig og bruke tiden til det fulle.

Ta notater

Når du har forsikret deg om hva du faktisk skal svare på, er det lurt å skrive stikkord på et notatark. Noter alle momenter du tenker kan være relevant for oppgaven. Du får muligheten til å assosiere fritt før du starter skrivingen, og på denne måten glemmer du heller ingen av momentene. Suppler underveis etter hvert som du kommer på flere momenter.

Skriv

Når du ikke kommer på flere momenter som kan være relevant for oppgaven, starter du skrivingen. Skriv så mye du klarer. Ikke avbryt den kreative prosessen du er i ved å tenke kritisk eller rette språkfeil. Få ned på arket så mye som mulig!

Når du har skrevet alt du tenker er relevant og krysset ut alle momentene på notatarket ditt, er det på tide å repetere oppgaveteksten. Les gjennom denne en gang til og prøv og tenk ut flere momenter det er relevant å skrive om. Deretter supplerer du oppgaveteksten med nye momenter.

For å skrive mye på eksamen må du også være i stand til å skrive raskt. Anbefaler deg denne artikkelen om å skrive med touch-metoden.

Les gjennom

Etter dette leser du gjennom oppgaven for å kontrollere at alle dine påstander er begrunnet, dvs. at du har referert til teoretikere eller spesifikke pensumbøker/forfattere. Påstander uten referanser, er synsing. Slapp av! Det er ingen sensorer som forventer at du skal huske verken årstall eller sidetall til referanser på en tradisjonell eksamen, uten hjelpemidler.

Forbedre – mest undervurderte eksamenstips

Til slutt, og bare til slutt jobber du med språket. Gjør du denne jobben underveis, ender du opp med å skrive både mindre og kvalitativt dårligere. Rett opp alle skrivefeil og jobb med språket for å gi oppgaven bedre flyt. Gjør også opp på rekkefølgen i besvarelsen dersom du tenker at dette er hensiktsmessig.

Bruk tiden

Unngå for alt i verden å gå før tiden. Når du opplever at du ikke klarer å komme på mer å skrive om, så prøv videre. Du vet aldri når du opplever å huske mer fra pensum, selv om dette betyr å stirre rett ut i luften en time. Med tanke på at du har jobbet med pensum gjennom hele semesteret, er det utrolig dumt å gå før tiden fordi det kan spare deg en time. Hvis du føler deg helt blant på eksamen, så er det selvsagt ubehagelig og du kan ha lyst til å bare gjemme deg bort. Prøv likevel å få skrevet noe ned. Og hvis du ikke klarer å skrive noe, er det antagelig fordi du har jobbet for lite med faget. Kjenn på den ubehageligheten, slik at du ikke setter deg i en situasjon der du må kjenne på den igjen….

Du har nå lært eller repetert en del eksamenstips som gir deg en strategi for hva du skal gjøre på eksamensdagen. Når du vet hvordan du skal gå fram, vil du også oppleve en form for kontroll og føle mindre stress. Bare det i seg selv hjelper deg til å prestere bedre på eksamen.

Og uansett hvordan det skulle gå på eksamen, er Winston Churchills ord verdt å ta med seg:

“Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm”.

Oppsummering eksamenstips

  1. Les oppgaveteksten nøye. Hva spør oppgaven om? Hvilke oppgaver skal du svare på?
  2. Skriv ned stikkord til besvarelsen på et ark, før du starter å skrive
  3. Ikke avbryt skrivingen med å være kritisk eller rette på språket
  4. Les oppgaveteksten en gang til og suppler
  5. Kontroller at du har begrunnet/referert til alle påstander
  6. Jobb med språket helt til slutt
  7. Bruk tiden

Spar tid med touch-metoden

Det er to veier til mer tid. Den første er å kutte ut noe. Den andre er å investere tid til å lære en ferdighet som sparer deg tid i fremtiden. Denne artikkelen tar for seg det siste, der du oppfordres til å lære touch-metoden. Touch-metoden sparer deg for tid for resten av livet.

Touch-metoden er sammen med hurtiglesingsteknikk, den ferdigheten som har spart meg mest tid gjennom livet. I tillegg bedrer den kvaliteten på det vi skriver.

Touch-metoden innebærer å bruke alle fingrene når du skriver, noe som gjør at du skriver raskere.

Når du ikke trenger å tenke på at du skriver fordi det går automatisk, kan du bruke alt fokuset på det du faktisk skriver. Når du skriver oppgaver eller eksamener, er det viktig at du kan bruke energien på innholdet. Oppgaveskriving er kreativt arbeid som krever fokus. Da er det dumt å bruke energi på å finne rett tast….

Det er også mer vanlig med tradisjonelle skoleeksamener i PC-saler. Dette gjør tid til en kritisk faktor. Resultatet blir gjerne bedre når du har tid til å skrive mer.

“You will never ‘find’ time for anything. If you want time, you must make it”. Charles Buxton.

Andre fordeler

Når du lærer touch-metoden, gjør du også andre oppgaver raskere som f.eks. å skrive e-poster. Det er lite som tyder på at det blir færre e-poster å skrive i fremtiden. Sikter du deg inn på en framtidig kontorjobb, er fordelene med å kunne touch åpenbar. Å lære en god studieteknikk, kan gi deg fordeler resten av livet.

For nyutdannede som ofte har like kvalifikasjoner som andre nyutdannede, kan en ferdighet som touch-metoden være det som gjør at du blir foretrukket som jobbsøker.

En annen fordel med å kunne touch-metoden er at du også er mindre anspent når du sitter foran en PC, slik at du sparer deg for fremtidige skulder- og nakkesmerter. Når du heller ikke trenger å følge med på tastaturet mens du skriver, kan det være mindre anstrengende for øynene også.

Hvorfor er touch-metoden raskere?

Touch-metoden gjør at du skriver raskere, fordi du lærer deg utenat hvordan bokstavene står i relasjon til hverandre og at du bruker samtlige fingre når du skriver. Når alle fingrene brukes, blir det kortere avstand fingrene må flytte på seg for å trykke den bestemte tasten.

Men jeg skriver jo raskt uten touch-metoden

Det er mulig å skrive raskt uten touch, men taket for makshastighet er lavere. I situasjoner der du må skrive av noe og ikke kan ha blikket på tastaturet eller må følge med på tavla i en forelesning, vil touch-metoden være langt hurtigere.

Utfordringer

Den største utfordringen jeg opplevde med å lære touch, er at før jeg mestret det på et OK nivå, skrev jeg fortsatt raskere uten å bruke metoden. Hvis du opplever det samme, er det viktig å tenke på at du må holde ut, selv om det kan oppleves frustrerende. Tving deg selv til å fortsette å bruke metoden, og etter hvert vil det gå av seg selv.

Det er flere steder du kan lære deg touch gratis på nettet. To av dem er disse:

https://www.typingstudy.com/no-norwegian-2/

https://sense-lang.org/typing/tutor/keyboardingNO.php

Engelsk video som viser hvordan du bruker fingrene med touch-metoden. På norsk tastatur har vi «ø» der som engelsk tastatur har «;»

Oppsummering touch-metoden

  1. Du skriver raskere
  2. Du bruker energien din på HVA du skriver, ikke HVORDAN, slik at kvaliteten bedres
  3. Mindre anstrengende

Du vet nå hvordan du kan lære deg å skrive raskt. Lær deg også hvordan skrive gode notater, slik at du husker mer av det du lærer her.

Tankekart oppsummerer et helt fag på en side

Det er mange måter å gjøre oppsummeringer på, og gjør det på en måte som gir deg rask oversikt. Oversiktligheten gjør det lettere for deg å huske. Tankekart er overlegen alle andre måter å oppsummere store mengder informasjon, men viktig at det gjøres på rett måte.

Tankekart gjør det mulig å oppsummere et helt fag på bare en side. Dette er en aktiv øvelse som krever mer av deg enn å skrive masse notater. Du må få fram hvordan informasjon står i relasjon til annen informasjon, og du må oppsummere med bare ett til to ord. Dette krever mer av deg, som gjør at du også kommer til å huske mer. Jeg har skrevet mer om hukommelse og pugging tidligere. Studieteknikken gjør også at du oppdager kunnskapshull, siden du blir oppmerksom på hva du ikke kan. Når du har laget tankekartet ferdig, har du en fin oversikt over hele pensum som er lett å bruke til repetisjon.

Tankekart er en bra måte å få en oversikt over store mengder informasjon.

«Et bilde er verdt tusen ord».

Vi husker bilder bedre enn kun tekst. Tankekart gjør derfor at vi husker bedre, spesielt om du også bruker tegninger i stedet for å bare skrive stikkord. Tegninger aktiviserer flere av våre sanser.

Det kan også være mer motiverende å lage tankekart, enn å bare bruke ord. God studieteknikk skal også være motiverende!

Prinsipper å følge

  1. Tema eller hovedidé i sentrum
  2. Du skriver ideen eller tanken inne i en boble
  3. De viktigste tankene er nærmest sentrum og jo lenger vekk fra sentrum du kommer, jo mindre viktig er tanken
  4. Strekene illustrerer hvordan tankene henger sammen
  5. Kun 1-2 ord i hver boble
  6. Gjerne tegn, fremfor å skrive

Du kan også bruke online-versjoner som f.eks. Mindmeister

Når bør du bruke tankekart?

Med tanke på hvor godt verktøy dette er, kan du bruke det ofte. Det er ingenting i veien for at du lager et tankekart etter hvert kapittel du har lest. Personlig synes jeg at det har mest nytte når mye informasjon skal struktureres. Jeg bruker det derfor til å oppsummere hele emner. Lag så utfyllende tankekart du kan fra egen hukommelse først. Du husker mer av informasjon du gjenkaller fra hukommelsen enn å lese deg fram fra notater og pensumbøkene.

Tankekart er et levende «dokument»

Oppdater tankekartet hver gang du kommer på ny informasjon som skal inn i tankekartet eller når du kommer på nye relasjoner mellom det som allerede står der. På denne måten får du hele repetert pensum. God studieteknikk innebærer å innarbeide nye vaner.

Tar så lang tid….

Ja, det tar tid å lage tankekart over et helt pensum, Du må tenke selv når du lager et tankekart, fremfor å lese passivt fra en pensumbok. Det er det som gjør at du også lærer så mye av det. Effekten gjør at dette faktisk er svært god tidsbruk.

Tankekart oppsummert

  1. Å lage tankekart er en aktiv prosess som krever mye fra deg, noe som gjør at du også lærer og husker stoffet bedre
  2. Lag mest mulig av tankekartet fra hukommelsen, før du ser på lærebøkene
  3. La tankekartet være et levende dokument

Notere i fysiske bøker som gjør at du lærer

Bøker er berikende og kan gi oss interessante fakta, få oss til å reflektere eller gi ideer på nye ting du vil teste ut i eget liv. Men det er vanskelig å legge fra seg en god bok underveis, og da kan det være glemt når du er ferdig med å lese. Løsningen er å notere underveis i boka, slik at de beste delene blir lett tilgjengelig også når du er ferdig med å lese den.

Når du leser fagbøker, sitter du gjerne med notatbok og noterer underveis. Hvis du ikke gjør det, så begynn med en gang. Leser du digitale bøker på Kindle, mobil eller lesebrett, har du gjerne en overstrykningsfunksjonen. Denne funksjonen samler dine overstrykninger på et sted. Men hva gjør du når du leser en fysisk bok?

Det er trist når vi kommer over informasjon i bøker som får oss nysgjerrige, ivrige eller tankefulle, for så og aldri lese dette igjen. Det er ikke bare fagbøker vi kan lære av. De fleste bøker inneholder noen interessante fakta, gode sitater, noe som får deg til å reflektere, noe du vil lære mer om eller noe du vil prøve ut i praksis. Fellesnevneren er at du ønsker å gå tilbake til de beste delene av boka.

“Note-taking is important to me: a week’s worth of reading notes (or «thoughts I had in the shower» notes) is cumulatively more interesting than anything I might be able to come up with on a single given day”. Teju Cole

Hvordan notere i praksis

Det er flere måter å løse dette på. En studieteknikk jeg foretrekker, er å bruke kulepenn til å notere direkte i boka. På en tom eller nesten tom side langt framme i boka, kan jeg notere først sidetall og kort hva det handler om etter sidetallet. På denne måten noterer jeg fortløpende etter hvert som jeg leser boka. På den aktuelle siden, understreker jeg de spesifikke setningene. I tillegg liker jeg å notere egne tanker og/eller spørsmål jeg har ved siden av bokteksten. Dette gjør læringsprosessen mer aktiv og levende, og da husker vi bedre. Du kan lese mer om hukommelse her.

Bildet viser hvordan du kan notere på en blank side i begynnelsen av boka, og som kan fungere som en indeks.
Bildet viser en oversiktsside med sidetallet til venstre og en kort beskrivelse etter.
Bilder viser hvordan du kan linje under de viktige setningene i boka og notere egne kommentarer i sidemargen.
Bildet viser den aktuelle setningen som er understreket og kommentar i margen.

Med denne studieteknikken, vil du oftere tenke på det du har lest og du får lyst til å gå tilbake og lese det på nytt. Og ofte stiller du deg nye spørsmål.

Når du har lyst kan du ta fram boka og gå til oversiktssiden. Du får nå en rask oversikt over temaene du fant interessant når du leste boka.

Vil ikke notere i bøkene mine

Hvis du synes det er feil å notere fysisk i bøkene dine, så spør deg selv hvorfor? Jeg tenker at en bok først og fremst skal gi oss glede eller nytte, og hvis det skjer ved å skrive i den så spiller det ingen rolle. Boken blir da mer levende. Du kan selvsagt også skrive med blyant hvis du har lyst til å fjerne det senere, men jeg foretrekker at teksten er lett synlig.

Alternativt

Du kan også bruke post-it index som du klistrer fast på de aktuelle sidene du ønsker å gå tilbake til. Ulempen med dette er at du da ikke har en oversikt fremst i boka.

Oppsummert hvordan du bør notere

  1. Lag en indeksside i begynnelsen av boka der du skriver ned sidetall og kort om hva det gjelder
  2. Understrek de linjene som er interessante
  3. Skriv ned egne tanker og/eller spørsmål i margen til teksten du understrekte

Lær også hvordan du kan ta gode notater fra forelesninger og pensum med Cornell-metoden her.

Notater som gjør at du lærer bedre

Det er mange måter å ta notater fra forelesninger og pensum, men det viktigste er at vi lærer mest mulig av det. Mange tar notater fra forelesninger med mål om å skrive ned mest mulig. Det er ikke en god studieteknikk. Cornell University har utviklet en god metode som du nå skal lære.

Har du lagt merke til de som febrilsk noterer ned mest mulig fra forelesninger? Jeg var en av dem….

“The more content you try to capture during a lecture or a meeting, the less you’re thinking about what’s being said. You burn through most of your attention parroting the source.” Ryder Carroll, forfatter av The Bullet Journal Method: Track the Past, Order the Present, Design the Future

Notater for å lære

Å ta gode notater er en viktig ferdighet og studieteknikk. En ferdighet som kan læres raskt. Denne studieteknikken ble utviklet av Cornell University i USA. Formålet med notater er å lære og huske mest mulig, ikke å notere ned alt. Dette gjør at du sparer tid når du skriver notater.

Det viktigste med å ta notater er at du kopler ny informasjon i sammenheng med eksisterende kunnskap. Dette gjør at du må bruke hjernen aktivt, noe som gjør at du husker mer av notatene.

Du husker også mer når du tar notater med egne ord fremfor å notere ordrett fra foreleser eller forfatteren av boka. Når du gjør en aktiv handling ved å omgjøre teksten til egne ord, øker det også sjansen for at hjernen husker informasjonen. Skriv notater som innebærer aktiv involvering for å skape mening for deg selv, og muligheten til å reflektere over senere. Du kan lese mer om dette i artikkelen jeg har skrevet om hukommelse, pugging og aktiv læring. Du oppnår denne effekten når du må prioritere og tenke gjennom hva du skal notere, ikke bare skrive ned alt.

Når du skriver ned for mye blir det dessuten uoversiktlig, og uegnet å bruke til repetisjon senere. Mye av poenget med å skrive notater, er å repetere det viktigste før en eksamen.

Eksempel på hvordan siden ser ut som du kan ta notater på med cornell-metoden.
Eksempel på hvordan du tar notater med Cornell-notes teknikken

Oppskriften for å ta gode notater

Øverst i notatene skriver du tema, dato og navn på foreleser. Dette gir deg oversikt, slik at du senere kan huske tilbake til den aktuelle forelesningen.

I notatkolonnen gjør du dine notater, tegninger og modeller. Denne ruten inneholder eksempler, definisjoner, detaljer, formler, tegn, bilder og datoer. Ha mellomrom mellom ulike ideer og poenger, slik at det er lettere å lese over de senere.

De viktigste ideene, poengene, datoene, personene og tallene, noterer du til venstre. Du kan også skrive ned spørsmål i denne kolonnen. Jeg bruker denne kolonnen også til å knytte informasjonen til eksisterende kunnskap jeg besitter (ofte fra helt andre fag). Dette gjør det lettere å huske den nye informasjonen, siden den nye informasjonen knyttes til noe som allerede finnes i langtidshukommelsen.

Alternativt kan du spørre deg selv om hva betyr denne informasjonen for deg? Hvordan er dette relevant i ditt liv? Hvordan kan jeg ta i bruk dette i mitt eget liv? Da blir du også tvunget til å bruke hjernen aktivt og knytte informasjonen opp til eksisterende kunnskap. Aktiv bruk av hjernen er et overordnet prinsipp for god studieteknikk.

I oppsummeringskolonnen lager du en kort oppsummering på 1-2 setninger med egne ord. Du kan tenke høyt inni deg hvordan du ville forklart det du har lært til en annen person på en overordnet måte. Eller du kan skrive «I dag lærte jeg….»

Notatblokk

Når noterer på denne måten, må du ha rett verktøy, dvs. rett notatblokk. Du kan velge mellom å kjøpe en vanlig notatblokk med linjer og dele sidene opp i deler med en linjal, eller kjøpe de med ferdig inndelte sider. Jeg kjøper mine fra Bookdepository.

Utfordringer

Det kan oppleves vanskelig i begynnelsen å prioritere hva du skal notere. Det er lett å oppleve FOMO (Fear of Missing Out). Husk at det er bedre å huske kun det viktigste, enn at det viktigste forsvinner ved at du prøver å prioritere alt. Studieteknikken blir naturlig over tid og når du først er vant til den, ønsker du ikke å gå tilbake.

Oppsummering Cornell-notater

  1. Prioriter hva du noterer
  2. Knytt ny informasjon til eksisterende kunnskap
  3. Spør deg selv hvordan dette er relevant for deg
  4. Oppsummer med egne ord

Lær deg også hvordan du skriver notater i fysiske bøker her.