Notere i fysiske bøker som gjør at du lærer

Bøker er berikende og kan gi oss interessante fakta, få oss til å reflektere eller gi ideer på nye ting du vil teste ut i eget liv. Men det er vanskelig å legge fra seg en god bok underveis, og da kan det være glemt når du er ferdig med å lese. Løsningen er å notere underveis i boka, slik at de beste delene blir lett tilgjengelig også når du er ferdig med å lese den.

Når du leser fagbøker, sitter du gjerne med notatbok og noterer underveis. Hvis du ikke gjør det, så begynn med en gang. Leser du digitale bøker på Kindle, mobil eller lesebrett, har du gjerne en overstrykningsfunksjonen. Denne funksjonen samler dine overstrykninger på et sted. Men hva gjør du når du leser en fysisk bok?

Det er trist når vi kommer over informasjon i bøker som får oss nysgjerrige, ivrige eller tankefulle, for så og aldri lese dette igjen. Det er ikke bare fagbøker vi kan lære av. De fleste bøker inneholder noen interessante fakta, gode sitater, noe som får deg til å reflektere, noe du vil lære mer om eller noe du vil prøve ut i praksis. Fellesnevneren er at du ønsker å gå tilbake til de beste delene av boka.

“Note-taking is important to me: a week’s worth of reading notes (or «thoughts I had in the shower» notes) is cumulatively more interesting than anything I might be able to come up with on a single given day”. Teju Cole

Hvordan notere i praksis

Det er flere måter å løse dette på. En studieteknikk jeg foretrekker, er å bruke kulepenn til å notere direkte i boka. På en tom eller nesten tom side langt framme i boka, kan jeg notere først sidetall og kort hva det handler om etter sidetallet. På denne måten noterer jeg fortløpende etter hvert som jeg leser boka. På den aktuelle siden, understreker jeg de spesifikke setningene. I tillegg liker jeg å notere egne tanker og/eller spørsmål jeg har ved siden av bokteksten. Dette gjør læringsprosessen mer aktiv og levende, og da husker vi bedre. Du kan lese mer om hukommelse her.

Bildet viser hvordan du kan notere på en blank side i begynnelsen av boka, og som kan fungere som en indeks.
Bildet viser en oversiktsside med sidetallet til venstre og en kort beskrivelse etter.
Bilder viser hvordan du kan linje under de viktige setningene i boka og notere egne kommentarer i sidemargen.
Bildet viser den aktuelle setningen som er understreket og kommentar i margen.

Med denne studieteknikken, vil du oftere tenke på det du har lest og du får lyst til å gå tilbake og lese det på nytt. Og ofte stiller du deg nye spørsmål.

Når du har lyst kan du ta fram boka og gå til oversiktssiden. Du får nå en rask oversikt over temaene du fant interessant når du leste boka.

Vil ikke notere i bøkene mine

Hvis du synes det er feil å notere fysisk i bøkene dine, så spør deg selv hvorfor? Jeg tenker at en bok først og fremst skal gi oss glede eller nytte, og hvis det skjer ved å skrive i den så spiller det ingen rolle. Boken blir da mer levende. Du kan selvsagt også skrive med blyant hvis du har lyst til å fjerne det senere, men jeg foretrekker at teksten er lett synlig.

Alternativt

Du kan også bruke post-it index som du klistrer fast på de aktuelle sidene du ønsker å gå tilbake til. Ulempen med dette er at du da ikke har en oversikt fremst i boka.

Oppsummert hvordan du bør notere

  1. Lag en indeksside i begynnelsen av boka der du skriver ned sidetall og kort om hva det gjelder
  2. Understrek de linjene som er interessante
  3. Skriv ned egne tanker og/eller spørsmål i margen til teksten du understrekte

Lær også hvordan du kan ta gode notater fra forelesninger og pensum med Cornell-metoden her.

Å pugge kan gjøre at du husker mindre

Å pugge er bra, men gjør du det for ofte kan det gjøre mer skade enn nytte. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du optimaliserer din studieteknikk til hukommelsen, slik at du husker mer.

Hvis du trodde at du husker mer ved å pugge så mye som mulig, har du trodd det samme som meg. Selv om repetisjon er viktig for å huske, er det ikke hele sannheten. Nå skal du lære deg en studieteknikk som gir deg bedre hukommelse, fremfor å pugge deg i hjel.

Er du også lei av å pugge hver dag i ukesvis på noe hjernedød informasjon som du ikke trenger, men bare må huske for å prestere til en prøve? Jeg tror vi fleste har vært der og det er utrolig slitsomt. Det tar tid, er frustrerende og føles meningsløst. Heldigvis finnes det en god studieteknikk til bedre hukommelse.

Å pugge slik forskningen anbefaler

I boka How we learn av Benedict Carey, vises det til svært interessant forskning. Hovedpoenget i boken er at vi husker bedre når det vi lærer er passelig vanskelig, eller desirable difficulty som forfatteren beskriver det.

Hvis vi sprer repetisjonen utover slik at vi er i ferd med å glemme den, må hjernen jobbe hardere for å gjenkalle informasjonen. Jo hardere hjernen må jobbe, jo bedre er det. Men det må ikke være så vanskelig at hjernen har glemt informasjonen.

“Learning is deeper and more durable when it’s effortful. Learning that’s easy is like writing in sand, here today and gone tomorrow.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Vi må pugge med bestemte intervaller for å få bedre hukommelse. Optimale intervaller i god studieteknikk er

Når prøven erNår du skal lese
1 ukeI dag, om 1-2 dager, dagen før testen
1 månedI dag, en uke, dagen før testen
3 månederI dag, en uke, en måned, dagen før testen
6 månederI dag, en uke, en måned, tre måneder, dagen før testen
1 årI dag, en uke, en måned, tre måneder, seks måneder, dagen før testen
Optimale intervaller for når du bør pugge

Jo tidligere du starter å lese til en eksamen, jo flere optimale intervaller har du før eksamen og mer vil du huske.

Prinsippet om at vi bør få hjernen til å jobbe, gjør at det også er bedre å lære med kartotekkort (flash cards på engelsk), enn å bare lese fra pensumbøker og notater. På kartotekkort skriver du spørsmålet på forsiden og svaret på baksiden. Du prøver å huske svaret før du ser på baksiden av kortet for å se om det stemte. Jeg kjøper mine kartotekkort fra Staples. Du kan også bruke programmer som Anki eller Thought saver. Disse programmene finnes også til mobil.

“One of the most striking research findings is the power of active retrieval—testing—to strengthen memory, and that the more effortful the retrieval, the stronger the benefit.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Utfordringen med studieteknikken, er og faktisk følge den. Det virker kontraintuitivt fordi vi tenker at vi blir bedre, jo mer vi gjør noe. Det er for så vidt riktig at vi har større sannsynlighet for å få informasjon inn i langtidshukommelsen permanent, ved å repetere flere ganger. MEN poenget er at det ikke må gjøres for ofte!

Viktigheten av søvn

Boken viser også til en studie hvordan søvn drastisk bedrer evnen til å gjenkalle informasjon. I studien skulle den ene gruppen lese noe på kvelden og sove før de tok testen på morgenen etter. Den andre gruppen leste på morgenen og tok testen på kvelden. Den første gruppen hadde 93 % rett gjenkallelse av informasjon, den andre gruppen 69 %.

Forskerne mener at det er REM-søvnen som hjelper hukommelsen vår. REM-søvnen stimulerer vår kreative hukommelse ved å bygge assosiasjoner og kombinere informasjon på nye måter. Dette gjør at vi husker bedre.

Utfordringer med å pugge med optimale intervaller

Det virker kontraintuitivt og ikke lese så mange ganger som mulig før en eksamen, så det kan kreve selvdisiplin for å unngå dette.

En annen og kanskje større utfordring for de fleste, er å starte lesingen så tidlig som mulig slik at du får repetert flest mulig ganger med optimale intervaller. Skal du rekke å lese pensum fire ganger før en eksamen til hvert semester, betyr det at du må starte med en gang. Viktigheten av repetisjon kommer frem av denne artikkelen: http://blog.cambridgecoaching.com/brain-hacks-for-studying-memorization-and-the-ebbinghaus-forgetting-curve

Viktigheten av å glemme

Boken trekker også frem at det å glemme, kan ha sine fordeler. Forfatteren omtaler det som naturen mest sofistikerte spamfilter, noe som gjør at vi fokuserer på det som er viktig for oss. Glemskheten lærer oss å prioritere.

Oppsummering for å få bedre hukommelse

  1. Repeter med optimale intervaller
  2. Bruk kartotekkort
  3. Sørg for at du får tilstrekkelig søvn

Du har nå lært hvordan du bør pugge etter optimale intervaller. Lær også hvordan du tar gode notater som du kan bruke til puggingen her.