Smarte studieteknikker

Å ha målsetting for studiene gjør det mer motiverende å bruke tid og energi. Gode motiverende mål har noen kjennetegn og det er flere fallgruver å gå i. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke kvaliteter gode mål har, samt hvordan bruke de aktivt i hverdagen.

Et mål eller målsetting er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet (wikipedia.no).

Ha kontroll på målene

Det viktigste prinsippet med god målsetting, er at du selv må ha kontroll over utfallet. Dette er kanskje det prinsippet det også syndes mest mot. Hvis du studerer spansk, kan et mål være å kunne bestille mat og drikke. Du har kontroll over utfallet, det krever bare arbeid fra din side å komme dit. Å ha som mål at du skal bli best i klassen, er eksempel på et mål du ikke har kontroll over. Du kan ikke kontrollere hvor gode de andre i klassen er. Et annet eksempel er å få en bestemt karakter. Det er sensor som bestemmer karakteren, ikke du.

Mål som du har kontroll på er mer tilfredsstillende å jobbe etter. Det er mindre stress og du legger mer stolthet i arbeidet, fordi det kun er en konkurranse med deg selv. Fokuset er på deg og prosessen, ikke på konkurransen med andre eller resultatet. Å pugge til en prøve for å få en toppkarakter, gjør ikke læringsprosessen motiverende. Det er viktig at du opplever selve læringsprosessen som meningsfull, for at du skal ha utholdenhet. Hvis all mening tillegges resultatet, er gleden kortvarig. Du blir mer opptatt av å prestere til eksamen, enn faktisk lære og forstå studiet. Og oppnår du ikke resultatet du ønsker deg, kan du bli veldig demotivert.

I boken The Score Takes Care Of Itself, av den legendariske trener Bill Walsh, viser han hvordan han tok San Francisco 49ers fra å være et bunnlag til å vinne Superbowl flere ganger. Han fokuserte på arbeidsoppgavene som skulle gjøres, ikke på resultatene. Og fikk spillerne og resten av organisasjonen til å gjøre det samme. Da ble det også lettere å holde hodet kaldt under store kamper og store avgjørende øyeblikk. Fokuset er alltid på arbeidsoppgavene og prosessen som skal gjøres. Ikke på å vinne eller tape. Dette vil gjøre det også lettere for deg under eksamen.

Forestill deg at målet er oppnådd

Å forestille seg at målet allerede er oppnådd, kan være en sterk strategi for å bli motivert til å arbeide med studiene. Hva du enn ønsker å få ut av studiet, forestill deg det. Lukk øynene og gjør det så virkelig i tankene som det lar seg gjøre. Bruk så mange sanser som mulig, for å gjøre inntrykket sterkere. Hva ser du? Hva hører du? Hva føler du? Hva lukter du? Hva smaker du? Hvilken følelse gir det deg?

I forlengelsen av dette kan du også skrive ned hva du ønsker å oppnå på lapper eller bilder som representerer dette. Heng disse opp på steder du ser de flere ganger om dagen som speilet på badet, kjøleskapet eller nederst på PC-skjermen. Å bli minnet på målene dine, kan gjøre det lettere å arbeide disiplinert og regelmessig.

Spør deg selv hvorfor dette målet er viktig for deg? Hvilke verdier representerer målet av betydning for deg? Det er viktig at målene vi jobber mot, stemmer med verdiene våre. Det gjør arbeidet mer motiverende. Å jobbe mot mål som er i strid med verdiene dine, vil oppleves negativt og demotiverende.

En overordnet plan for din målsetting

Jeg anbefaler at du lager en overordnet plan for målet ditt. Det store målet ditt langt der fremme, og mange ulike delmål som bygger opp om det store målet. Det er fint å dele opp i mange delmål, slik at du opplever jevnlig progresjon i arbeidet. Opplevelse av progresjon er i seg selv motiverende. Det store hovedmålet er kanskje mange år unna, men delmålene kan være på månedsnivå, ukesnivå og dagsnivå. Min erfaring er at delmålene øker sannsynligheten for at jeg gjennomfører det som er planen. Og gjør de litt ambisiøse, slik at du har noe å strekke deg etter.

Bruk gjerne et excel-dokument for å ha en oversikt over alle målene, og som du kan krysse av underveis når du når de. Lag et system der det tydelig fremgår hvordan små mål bygger opp om til de større målene. Bruk dokumentet aktivt daglig til å planlegge, endre og følge progresjonen på målene.

Andre kjennetegn

Mål må være spesifikke, slik at du vet når du har oppnådd de eller ikke. Hvis du ikke vet om målet er oppnådd, vil de heller ikke være motiverende.

Videre bør mål være tidsbestemte, slik at du opplever en viss knapphet på tid. Knapphet på tid gjør deg mer fokusert og at du bruker tiden effektivt. Vi mennesker har en tendens til å bruke tiden vi har til rådighet. Lag derfor relativt korte tidsfrister, slik at du jobber effektivt mot målene.

Mål bør være utfordrende, men ikke umulige. Vi liker utfordringer som vi strekker oss etter. Hvis de ikke er utfordrende, opplever vi heller ingen glede av å nå de.

Og spør deg selv, hvilket mål kan jeg starte med allerede i dag? Det viktigste er å komme i gang!

Hva hindrer din målsetting?

Tenk gjennom på forhånd og planlegg alle eventualiteter du kommer på som kan gjøre at du ikke oppnår din målsetting. Hva er det som hindrer deg i å nå dine læremål, og hva kan du gjøre når hindringene oppstår? Denne øvelsen gjør at du både fjerner hindringer før de oppstår, men også at du vet hva du skal gjøre når de inntreffer. Da kan du også fikse de raskere og gå tilbake til studiene.

Tenk også på andre mål du har. Kanskje du har for mange mål og du må prioritere? Noen ganger kan forskjellige mål være motstridende. Husk at du må være villig til å fokusere for å oppnå dine målsettinger. Det kan bety at noen mål må utsettes eller forkastes.

Målsetting oppsummert

1. Fokuser på prosessen, ikke resultatene
2. Forestill deg målene
3. Lag en oversikt og plan over målene
4. Målene bør være spesifikke, tidsbestemte og utfordrende
5. Identifiser hva som hindrer deg fra å nå målene og planlegg tiltak
6. Hva kan du starte med i dag?

Du kan lese en tidligere publisert artikkel om motivasjon her.

Når du studerer er det smart å ha en plan for studeringen. For det første har alle fag en læreplan med læringsmål, du bør ta utgangspunkt i. For det andre, bør du lage din egen individuelle læreplan for hvordan du gjennomfører studeringen. Gjør du dette vil fremme fokus mot det som gir størst resultater

Alle fag har en læreplan med læringsmål

Du finner læreplanen til fagene du studerer på Høyskolens eller Universitetets nettsider. Denne forklarer konkret hvilke kunnskaper det forventes at du tilegner deg i løpet av semesteret, og som du blir evaluert etter på eksamen og innleveringer.

Målene i læreplanen hjelper deg med å rette fokuset mot hva som er relevant, samt hvilken vinkling du kan forvente at spørsmålene vil ha på eksamen. Dette gjør det lettere å både lese og ta notater mer fokusert.

Til å begynne med kan læremålene i læreplanen virke overveldende og veldig overordnede, men etter hvert som du leser pensum vil den gi mer og mer mening. Du bør ha læreplanen fremme og gå gjennom denne regelmessig gjennom studiet. Når du leser pensum bør du spørre deg selv hvordan læremålene er relevant for det stoffet du leser akkurat nå. Å lese målrettet kan også hjelpe på motivasjonen.

Individuell læreplan

I tillegg bør du lage deg en individuell læreplan, slik at du innarbeider gode vaner for hvordan du skal studere. Vaner gjør at du enklere kommer i gang med å studere, siden en innarbeidet vane krever minimal energi av deg. Les gjerne artikkelen jeg har skrevet tidligere om vaner.

Du bør ha en plan for hvor og i hvilke omgivelser du skal lære. Skal det for eksempel være på lesesalen, biblioteket eller hjemme hos deg selv. Vær bevisst på hvor du klarer å studere best, uten å bli forstyrret. Dette er forskjellig fra person til person. Noen klarer ikke å studere hjemme, for da har de lett for å avbryte seg selv med alt mulig annet som bør gjøres hjemme. Andre leser dårlig på lesesal, for da er det andre personer der som kan forstyrre. Tenk gjennom hva som passer for deg og følg dette.

Et sentralt spørsmål her blir også om du skal lære med noen andre? I så fall er det viktig at du finner noen som er målbevisst som deg, slik at læringen blir produktiv. Å studere sammen med en person som er seriøs, kan hjelpe deg til å bli mer seriøs. Å studere sammen med en useriøs, vil ha motsatt effekt….

I sammenheng med hvor du skal lære, bør du også ha en plan på hvordan du kan arbeide uforstyrret der du velger å studere. I denne sammenhengen anbefaler jeg at du leser artikkelen om fokus. Fjern distraksjoner ved at du for eksempel slår av mobiltelefonen og internett på laptopen når du bruker den.

Når skal du studere?

Når skal du studere? Faste tider på når du skal lære, gjør det mer forpliktende og større sannsynlighet for at du gjennomfører målene. Å komme i gang så tidlig som mulig, vil alltid være å anbefale. Ofte er ikke det mulig fordi du skal ha forelesning på morgenen eller fordi du skal jobbe. Når dagene ikke er like, må du også planlegge etter det. Et tips er å planlegge hver søndag kveld på hvilke tidspunkt du skal studere den kommende uken. Det er ikke nok å fylle kalenderen med forelesninger og jobb. Du må også fylle den med egenstudier. Planlegg gjerne også hvilket pensum du skal lese eller hvor mye du skal skrive på en oppgave. Det gjør at du blir mer fokusert og effektiv på det aktuelle tidspunktet. Ha noe å strekke deg etter!

Motiver deg selv ved å få opp energien

Du kan motivere deg selv for å få opp energien, slik at du får mer lyst til å studere. Hva som fungerer for deg, må du finne ut av selv. Det kan være å spille en sang, gå en tur eller spise noe som gir deg energi.

Ha orden i sysakene

Kjøp inn alt du trenger av utstyr til studiene før semesteret starter. Tenker da på pensumbøker, blyanter, penner, notatblokker, etc. Kjøper du alt med en gang, slipper du å bruke mer tid på dette. Noen studenter bruker mye tid på å låne pensumbøker som ofte er utlånt. Det er bedre å jobbe noen ekstra vakter, enn å bruke mye tid på å låne bøker. Du risikerer også unødvendig stress dersom de ikke er tilgjengelige på biblioteket.

Når du studerer har du kun tilgjengelig det du trenger tilgjengelig. Alt annet er distraksjoner. Ikke ha laptopen framme om du noterer i en notatblokk.

Planlegg mat og drikke når du skal lese andre steder enn hjemme. Det er både rimeligere og du sparer tid ved å ikke gå i kantina.

Læreplan oppsummert

1. Les målrettet etter målene i læreplanen
2. Lag din egen individuelle læreplan
3. Ha orden i utstyret

Det er lettere å identifisere de tingene som hindrer deg fra suksess og fjerne disse, enn å lete etter nåla i høystakken for å finne de tingene som kan fremme suksessen din. Tingene som hindrer suksessen din er åpenbare, de som fremmer den må finnes og testes ut i praksis. Denne artikkelen skal gjøre deg mer oppmerksom på, og lære deg å identifisere hva som står i veien for din suksess.

To attain knowledge, add things everyday. To attain wisdom, subtract things everyday. Lao Tzu.

Kontraintuitiv

Å trekke fra er kontraintuitivt, og det er derfor du må bli bevisst på fordelene med å tenke på denne måten. Det er lettere å fokusere på hva vi bør gjøre, og vanskeligere på hva vi ikke bør gjøre. Men samtidig lettere å identifisere hva som hemmer vår suksess enn fremmer den. Det er lettere å identifisere hva som forstyrrer fokuset ditt, enn hva som fremmer fokus. Det er lettere å unngå å gjøre dårlige beslutninger, enn å gjøre gode beslutninger. De dårlige valgene vi gjør i livet vårt, er vi som oftest klar over når vi gjør de. Hva som er gode beslutninger, kan være tilnærmet uendelig.

Ta energi som et eksempel. Ditt energinivå gjennom dagen blir bedre av å unngå usunn mat, enn å prøve og spise optimalt sunt gjennom hele dagen. Hva er nå et optimalt kosthold, uansett? Men vi vet at et stort måltid på McDonalds ikke gjør underverker. Kort oppsummert bør du ikke fokusere på å gjøre ting perfekt, men fokusere på å unngå feil.

Denne måten å tenke på har paralleller til Pareto-prinsippet. Men i stedet for å fokusere på de 20 % som gir 80 % av resultatene, fokuserer vi her på å fjerne de 80 % som kun gir 20 % av resultatene eller negativt resultat.

Distraksjoner

Distraksjoner er den største trusselen mot vår læring. Å fjerne distraksjonene gjør det lettere for viljestyrken din og faktisk gjøre det du skal, nemlig å studere. Fjern derfor distraksjoner der du skal studere.

Den største distraksjonen vår er mobilen. Du kan legge den vekk, du kan slå av lyden, du kan slå av varsler på sosiale medier eller til og med slette sosiale medier. Jeg finner stor glede å befrielse i å slette apper fra mobilen.

Den nest største distraksjonen er som regel PC’en. Du kan unngå å bruke PC’en eller å ha den i nærheten med mindre du absolutt trenger det. Og hvis du absolutt trenger det, kan du slå av internett, slik at du ikke blir forstyrret av varsler.

Verktøy

Tidligere hadde jeg lett for å bruke endeløst med tid på Facebook, og jeg installerte derfor Newsfeed Eradicator. Dette er en extension i Chrome som fjerner nyhetsstrømmen i Facebook, slik at ingen nyheter kommer opp på forsiden. Jeg kan fortsatt bruke Facebook til å kommunisere med andre, men det blir ingen scrolling etter nyheter.

En annen genial extension i Chrome er Distraction Free Youtube. Denne gjør at du får kun frem treff på det du har søkt på i trefflisten, uten at den foreslår andre videoer du bør se. YouTube er genialt til læring, men det er lett at læringen går over til underholdning på videoer som foreslås.

En annen genial extension i Chrome er CrackBook Revival. Denne gjør at du kan stenge tilgangen til bestemte nettsider som du vet er store tidstyver for deg selv. Hvor mange ganger sjekker du nyhetssider i løpet av en dag? Eller gjøre tilgangen tidsbestemt, slik at du ikke har tilgang på dagen når du skal jobbe med studier.

Et program som jeg synes er genialt og bruker selv, er Shift. Programmet gjør at du kan samle e-post og alle sosiale medier på samme sted. Jeg har derfor ikke Shift oppe når jeg jobber, og så har jeg alt på et sted når jeg først åpner programmet. Da kan jeg sjekke e-post og meldinger på alle sosiale medier samtidig, slik at tidsbruken blir mest mulig effektiv. Det er mye mer effektivt med sosiale medier på PC’en fremfor mobilen, siden jeg kan skrive med touch på tastaturet.

Hva gjør det vanskelig?

For å holde fokuset på studiene og det du skal lære, betyr at du må si nei til andre ting. Det kan til og med bety at du må si nei til andre ting som du også har lyst til å lære. Du må fokusere på å lære det som betyr mest for deg nå. FOMO (Fear of Missing Out) er en utfordring, men du må ha tro på at det å fokusere er det som gir størst effekt i lengden. Du må ofre mye for å oppnå mye.

Ingenting er mer produktivt enn å bli mer effektiv på ikke å gjøre de tingene som ikke bør gjøres, Peter Drucker

Du må derfor spørre deg selv hva som er viktigst for deg å lære? Og som student bør det være det som studiene dine inneholder. Hvis ikke bør du spørre deg selv hvorfor du går på ditt studium eller hvorfor du studerer i det hele tatt?

Teknikker

I boken Indistractable tilbyr forfatteren Nir Eyal blant annet to strategier du kan bruke for å forstyrre deg selv mindre. Den ene er å vente i 10 minutter fordi trangen til å forstyrre seg selv, varer sjeldent mer enn ti minutter. Den andre er at du ser for deg en elv hvor du plasserer trangen til å distrahere deg på et blad som renner nedover en elv, og gjør dette gjentatte ganger til behovet forsvinner.

For å fokusere, er det viktig å kunne si nei. Damon Zahariades har mange gode poenger i boken The Art of Saying No. Vi er ofte redd for å såre andre og derfor sier vi ja til å bli med på ting vi ikke har lyst til. Husk at hver gang du sier ja til andre, sier du nei til deg selv.

Forfatteren trekker også fram at du er ikke ansvarlig for andres følelser når du avviser dem. Og husk at du er i bedre stand til å ta vare på andre over tid, hvis du ivaretar dine egne behov først. Det er en forutsetning for at du skal ha energi til å støtte andre. Et annet poeng forfatteren også trekker fram, er at jo flere ganger du sier nei nå, jo færre trenger du å si i fremtiden. Når du takker nei til noe, blir du gjerne spurt sjeldnere i fremtiden.

Damon Zahariades foreslår at du er ærlig, ikke utsetter å si nei, siden det gjør det bare enda vanskeligere for begge, forklar hvorfor det ikke passer og gjør dette på en høflig måte.

Min personlige prioriteringsteknikk er «hell yes or no». Hvis invitasjonen er noe du har lyst til å si «hell yes» til, så gjør du det. Alt annet er NO.

Menneskelige distraksjoner

Min erfaring er at det er to typiske personer som distraherer medstudentene sine. Det ene er den som alltid skal underholde. Det kan være bra å få inn humor innimellom, får deg til å le og gir deg energi, men pass på at det ikke blir for mye av det. Den andre typen er den som alltid skal klage. Vedkommende er ikke interessert i løsninger og vil bare klage over hvor vanskelig studiene er og hvor urettferdig det er. Denne typen har ingen fordeler og vil ikke bare ta tiden din mens du hører på klagingen, men du blir også tømt for energi slik at du har vanskeligheter med å holde fokuset oppe også etterpå.

Oppsummert

1. Ikke la mobilen forstyrre deg
2. Ikke la PC’en forstyrre deg
3. Bruk programvare som fjerner distraksjoner
4. Lær deg å si nei, og si bare ja til tingene du virkelig har lyst til
5. Unngå personer som distraherer deg og tapper deg for energi

Warren Buffet har blitt sitert på at han forklarer sin rikdom med å vokse opp i USA, heldige gener og renters renteeffekt (compounding interests på engelsk). Renters renteeffekt er en sterk mental modell som brukes først og fremst i den økonomiske sfæren, men som også er forklaringssterk på andre områder. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan denne effekten fungerer på kunnskap.

Renteeffekt vs. renters renteeffekt

For å forklare forskjellen mellom vanlig renteeffekt og renters rente effekt, kan vi ta utgangspunkt i at du setter 1000 kr i en bank til 10 % rente. Med vanlig renteeffekt tar du ut renten på 100 kr årlig. Etter ti år vil du ta ha tatt ut 1000 kr i fortjeneste. Med renters renteeffekt lar du pengene du får i rente stå i banken, og etter 10 år vil du da ha tjent 1594 kr. Det er altså nesten 60 % mer. Etter 20 år er beløpene henholdsvis 2000 kr og 5727 kr. Og etter 50 år er beløpene 5000 kr og 116.391 kr. Forskjellen øker drastisk over tid fordi veksten med renters rente er eksponensiell. Du kan sjekke selv med kalkulatoren til DNB her.

Se gjerne videoen under for ytterligere forklaring på renters renteeffekt.

Renters renteeffekt på kunnskap

La oss nå se hvordan denne effekten er relevant for kunnskap. Hvis du for eksempel er utdannet økonom, har du kunnskap om økonomi. Da er du kompetent på et fagfelt. Hvis du i tillegg utdanner deg som jurist, har du kunnskap om økonomi og juss. Du har kunnskap A, kunnskap B OG kunnskap A + B. Ved å legge til et kompetanseområde øker du kompetansekombinasjoner med to. Hvis du lærer deg et tredje kompetanseområde har du A, B, C, AB, AC, BC og ABC, dvs. hele syv kompetansekombinasjoner! Hva tror du det gjør med din verdi i arbeidsmarkedet? Kombinasjon av fagfelter gjør at du kan se sammenhenger som er skjulte for andre.

Investering i din egen kunnskap er den beste investeringen du kan gjøre. Den øker din verdi på arbeidsmarkedet, gjør at du klarer å tenke kreativt på tvers av fagfeltene og du får følelsen av å være kompetent.

Kombinasjon med Pareto-prinsippet

Denne effekten er spesielt sterk i kombinasjon med Pareto-prinsippet. Pareto-prinsippet går kort fortalt ut på at du skal gjøre mest av de tingene som gir størst resultater, fremfor å prøve og gjøre alt mulig. I dette tilfellet betyr det at du skal lære deg de viktigste prinsippene fra et fagfelt. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om Pareto-prinsippet. Renters renteeffekten gjør at du bygger en stor kunnskapsbase over tid, mens Pareto-prinsippet viser deg hvordan du gjør dette med å fokusere på de viktigste prinsippene innenfor hvert fag.

Hva er det motsatte av renters renteeffekten?

Renters renteeffekten viser hvordan resultatene øker over tid, selv om innsatsen forblir den samme eller reduseres. Det motsatte av denne effekten er avtagende nytte (eller resultater). Det vil si at resultatene øker mindre enn den økte innsatsen. Et eksempel på dette er trening. Går du fra 0 til 1 løpetur i uka, øker prestasjonen enormt. Men fra 6 til 7 løpeturer i uka vil den positive effekten være minimal, kanskje til og med negativ.

Oppsummert

1. Forstå kraften i renters renteeffekten
2. Lær deg ulike fagfelt