Sliter du med at du utsetter ting? Kanskje fordi det høres slitsomt ut eller fordi det er litt skummelt og utenfor komfortsonen? Jeg tror de aller fleste kan relatere seg til dette. 5-sekunders regelen er et nyttig og enkelt verktøy.
Det jeg nå skal lære deg, kan høres for enkelt ut til å være sant. Men jeg bruker det selv og vet at det fungerer.
Hjernen
Hjernen vår er programmert til å unngå farer og stress. Det kan være nyttige overlevelsesinstinkter på kort sikt, fordi de behagelige valgene er ofte også de trygge. Men i det moderne samfunnet er det få naturlige farer. Derfor kan overlevelsesinstinktene fungere i større grad mot oss, enn med oss. Denne forhåndsprogrammeringen hindrer oss fra å komme i gang.
Teknikken er så enkel at den er latterlig. Den går ut på å telle ned fra 5 til 1, altså 5-4-3-2-1 og PANG! Du er i gang! Om det handler om å komme ut av senga, begynne å lese eller ta en joggetur. Det fungerer! Grunnen til at det fungerer, er at nedtellingen aktiverer prefrontal cortex i hjernen som gjør at du får kontroll og kan overstyre overlevelsesinstinktene dine. Overlevelsesinstinktene sier at du har det behagelig i sofaen, og du trenger derfor ikke å starte lesingen.
Det går så raskt at du «automatisk» kommer deg opp av sofaen, og du rekker ikke å finne på unnskyldninger for å ikke starte. Du føler at det er riktig å handle når du kommer til 1. Men du må reagere med en gang, slik at du ikke lar overlevelsesinstinktene vinne. La intuisjonen styre og ikke tenk. Fordelen med denne teknikken er at den er så lett å bruke og du kommer i gang med studiene.
“Start before you’re ready. Don’t prepare, begin.” Melanie Robbins
En annen fordel med å komme i gang, er at en handling ofte fører til en ny handling. Aktivitet avler ny aktivitet. Det er derfor det er så essensielt å starte.
Teknikken fungerer best når du vil tvinge deg selv til å gjøre noe fysisk som f.eks. å reise deg opp fra senga eller sofaen. Hvis du allerede sitter over bøkene, men får ikke lest noe er ikke denne teknikken like god. Men hvis det er det som er utfordringen, er problemet at du har fristelser rundt leseplassen. I så fall bør du lese artiklene om å fokusere og pomodoro-teknikken .
Sitter du og leser denne artikkelen i sofaen, fremfor å studere? Start og tell 5-4-3-2-1…….
Får du gjort for lite i løpet av en studiedag, fordi du ikke er fokusert? Da kan en enkel, men likevel effektiv teknikk være noe for deg. Velkommen til Pomodoro-teknikken.
Å ha et godt forhold mellom studietid og pauser, er viktig for å få studert effektivt. Hvis du har pauser ofte nok, er det lettere å være effektiv i den perioden du faktisk studerer. Det er begrenset hvor lenge vi klarer å holde fokus. Vi tenker på andre ting eller blir distrahert av f.eks. sosiale medier eller nettaviser, spesielt hvis det du leser er krevende. For lite pauser, gjør studieperiodene mindre effektive.
Jeg synes det er en utfordring når jeg studerer, at pausene fort blir lengre enn leseperiodene. Det er viktig med pauser for å bearbeide ny informasjon, men er man ikke bevisst på det blir ofte pausene lengre enn arbeidsperiodene.
Francesco Cirillo utviklet i 1992 en teknikk han kalte Pomodoro-teknikken. Pomodoro er italiensk og betyr tomat og Cirillo hadde et kjøkkentidsur formet som en tomat han brukte til å ta tiden med.
Francesco Cirillo brukte et kjøkkenur formet som en tomat.
Pomodoro-teknikken går ut på følgende:
En arbeidsperiode på 25 minutter.
En pause på 5 minutter.
En lengre pause etter 4 arbeidsperioder på 15 minutter.
Etter 8 arbeidsperioder tar du lunsj på 30-45 minutter.
Hvis stoffet jeg lærer meg er spesielt krevende, er min erfaring at det passer bedre med 20 minutters lesing og 10 minutters pauser.
Pomodoro-teknikken skiller mellom arbeid og hvile
I arbeidsperioden skal du kun ha fokus på arbeidet du skal gjøre. Du skal ikke sjekke e-poster, være på sosiale medier, lese nettaviser, sette på klesvask eller andre ting. Fjern mulige distraksjoner og gjør en ting av gangen.
“It’s not always that we need to do more but rather that we need to focus on less.”Nathan W. Morris, forfatter og finansekspert.
Når du har pause, så skal du faktisk ha pause. Gå fysisk vekk fra plassen du studerer. Ikke bruk pausen på nettaviser eller sosiale medier, men gi hjernen en mulighet til å slappe av. Du skal føle deg opplagt og klar for en ny arbeidsperiode når pausen er ferdig. Beveg deg, hent kaffe/vann, snakk med en medstudent eller trekk frisk luft.
Hvis du absolutt må inn på sosiale medier eller nettaviser, anbefaler jeg at du gjør dette i den lengre pausen. Men det beste er om du bruker disse pausene på samme måte som de korte pausene.
Når jeg leser pensum eller annet nytt materiale som f.eks. et tungt dokument, gjør jeg noen få modifikasjoner på teknikken. Jeg korter ned arbeidsperioden til 20 minutter, for jeg merker selv at lenger klarer jeg ikke å være fokusert og jeg øker pausene til 10 minutter.
Hjernen min trenger den pausen for å være klar for en ny arbeidsperiode. Likevel, er jeg like overrasket hver gang over hvor fort de 10 minuttene går. Tar jeg ikke tiden, blir mine pauser gjerne 20-30 minutter. Da bruker jeg mer tid på pauser enn på lesing!
Tips til teknikken
For å gjennomføre denne teknikken i praksis, anbefaler jeg at du bruker en stoppeklokke, f.eks. på mobilen din. Bruk alarmfunksjonen, slik at du slipper å sjekke klokka hele tiden. Husk at poenget er at du skal bruke minst mulig tid og energi på andre ting enn akkurat arbeidet. Når klokken ringer, markerer du der du er i arbeidet og setter på stoppeklokken på antall minutters pause og går fra skrivebordet.
Oppsummering pomodoro-teknikken
Ha et tydelig skille mellom arbeidsperioder og pauser
Fokus er vanskelig i et samfunn hvor alt går raskere og hvor vi hele tiden blir avbrutt. Dette går utover produktiviteten vår. Mange faller for fristelsen til å multitaske, men forskningen viser at det gjør oss mindre produktive.
De viktige tingene i livet, er de tingene som krever konsentrasjon. Vi trenger fokus for å være produktive. Det er lett å forveksle aktivitet med produktivitet. Aktivitet er hvor mye vi gjør, produktivitet er de resultatene vi klarer å oppnå. Å sjekke mobilen din hele dagen viser et høyt aktivitetsnivå, men null produktivitet.
Og et av hovedpoengene i boka The One Thing av Gary Keller, er nettopp dette. Aktivitet er ofte urelatert til produktivitet. Professor Clifford Nass ved Stanford University forsket på produktiviteten til multitaskere. Før forskningen kom i gang, tenkte han at de hadde en hemmelig evne. Men det viste seg at multitaskere er alt for opptatt av irrelevant informasjon og hadde mye lavere produktivitet enn andre.
Multitaskere er dårligere på å vurdere hvor lang tid en oppgave vil ta, verdsetter ny informasjon over god informasjon, er mer stressa og mindre lykkelig.
I Thinking Fast and Slow av Daniel Kahnemann skriver han at mennesker som er kognitivt travle, gjerne også er mer egoistiske, bruker oftere sexistisk språk og tar mer overfladiske vurderinger i sosiale situasjoner.
“Multi-tasking is known to slow people down by 50% and add 50% more mistakes.” Marilee Springer, Neuroscience consultant.
Fokus ved å unngå multitasking
Hvorfor multitasking ikke fungerer
Årsaken til at multitasking ikke fungerer, er fordi multitasking ikke eksisterer. Det er ikke mulig å gjøre mer enn en oppgave av gangen, dvs. en oppgave av gangen som krever vår oppmerksomhet. En erfaren bilkjører kan fint høre på podkast samtidig som han kjører. Men om det skjer noe i trafikken, får man ikke med deg hva som blir sagt på podkasten.
Det som faktisk skjer når vi gjør flere ting som krever mye oppmerksomhet samtidig, er at vi går ut og inn av oppgavene. Vi bytter altså på hvilken oppgave vi utfører. Vi gjør de ikke samtidig. I The One Thing viser de til at forskningen anslår at vi i løpet av en arbeidsdag blir avbrutt hvert 11. minutt og at 1/3 av arbeidstiden går til å komme oss igjen etter distraksjoner. Ikke ta med deg distraksjoner inn i din studiehverdag!
Fokus – hva er løsningen?
Løsningen er å fokusere på en ting av gangen. Løsningen er å prioritere. Du må ha klart for deg hva som er den viktigste oppgaven og gjøre den ferdig før du begynner på en annen. Gary Keller foreslår å bytte ut en «gjøreliste» som pleier å være lang, med en «suksessliste» som pleier å være kort. Prioriter de oppgavene som gir de største resultatene. Bruk Pareto-prinsippet.
Richard Koch skriver i The 80/20 Principle, at du kan oppnå hva som helst så lenge du er veldig tydelig på hva du ønsker deg fra livet. Men husk at hva som helst betyr ikke alt sammen.
Sørg for at du finner deg et sted du kan studere i fred. Et sted du verken blir avbrutt av andre eller fristes til å forstyrre deg selv. Sosiale medier eksempelvis…..
Å studere på en lesesal eller et bibliotek der det ikke er sosialt akseptabelt å snakke med hverandre, kan fungere. For å ikke forstyrre seg selv med mobilen, kan det ofte være nok å bare la den ligge i sekken. Det må være et sted du ikke kan nå den uten å reise deg opp eller du kan slå den av. Sørg for at du har det du trenger til å studere, slik at du ikke trenger å reise deg opp fra leseplassen.
Følger du dette vil du oppleve å få mer gjort, får en god følelse fordi du gjør det som er viktigst og du opplever mindre stress.
Fokus oppsummert
Multitasking eksisterer ikke
Gjør en ting av gangen
Prioriter hardt på hva som er viktig
Gjør de viktigste oppgavene først (ofte de vanskeligste)
Jeg har ti års erfaring fra HR-bransjen, inkludert rekruttering og bemanning. Jeg har også hjulpet venner og bekjente med å skrive CV. I denne artikkelen gir jeg deg tips og triks for hvordan skrive CV, samt fallgruver du må unngå. Håper at dette kan hjelpe deg i å lande jobben du sikter etter!
Når du skal lære deg hvordan skrive CV, er det noen overordnede prinsipper du må følge. For det første må din CV være oversiktlig , slik at den er enkel og rask å lese. Du må derfor ha mellomrom/luft mellom avsnittene og skriv med en skrifttype som er enkel å lese. Eksempler på dette er Arial og New Times Roman. Anbefaler deg også å bruke bevisst de verktøyene du har i word. Du kan f.eks. skrive arbeidsgiveren i fet skrift, stillingstittelen i kursiv og beskrivelsen i vanlig skrift.
Det andre prinsippet du bør følge, er at din CV skal være på maks to sider. Hvis du synes dette er vanskelig, bør du lære deg å fatte deg i korthet.
Det tredje prinsippet er rekkefølgen informasjonen kommer fram i, og i denne artikkelen blir dette presentert i rett rekkefølge.
Hvordan skrive CV er en viktig ferdighet for deg når du skal lande drømmejobben
Personalia
Jeg har aldri opplevd at noen har spurt meg om personalia til hvordan skrive CV, men det finnes noen fallgruver her du ikke vil gå i. Personalia bør inneholde navn, fødselsdato eller alder, adresse, mobilnummer og e-post. Pass på at du skriver mobilnummeret og e-posten korrekt. E-postadressen din bør være «nøytral» og ikke inneholde informasjon som kan sette deg i et dårlig lys, fordi det eksempelvis er useriøst. cutegirl_89@hotmail.com og samurai76@yahoo.no, er ikke gode e-postadresser.
I noen bransjer er tidsaspektet svært viktig, fordi det haster med å fylle stillingen. Sørg derfor å ta telefonen når den ringer, alternativt at du ringer opp med en gang. Min erfaring er at en del og spesielt i den yngre generasjonen, ikke tar telefonen med mindre de har lagret nummeret. Dette koster deg jobben! Og ikke send tekstmelding hvor du spør om hvem som har ringt. Dette er ikke noe en arbeidsgiver eller rekrutterer ønsker å bruke tid på i en hektisk hverdag.
Bilde?
Det er ulike oppfatninger om viktigheten av bilde. Selv tenker jeg at bilde ikke er viktig, men ved mange søkere kan det hjelpe rekrutterer med å ha oversikt over kandidatene som har vært på intervju. Bildet må være tatt av en profesjonell fotograf, vise kun ansikt/overkroppen (med klær), du smiler på bildet og har hvit bakgrunn. Du skal se seriøs ut, ikke mest mulig attraktiv. Bruk derfor ikke profilbildet ditt fra Tinder. Det er spesielt å rekruttere til stillinger i barnehager der gutter viser fram sixpack og jenter viser kløften.
Jeg tenker derimot at det er viktig med bilde om du søker på stillinger i servicebransjen som hotell, reiseliv, barer, restauranter, etc. Du bør vise deg fram som en vennlig person og her vil det hjelpe deg å være attraktiv. Det betyr likevel ikke at du bør spille på sex. Å spille på sex er useriøst, og ønsker du uansett å jobbe for en arbeidsgiver som vil at du skal spille på sex?
Nøkkelinfo?
Nøkkelinfo er en kort beskrivelse av deg selv der du eksempelvis kan få fram personlige egenskaper, hva du motiveres av og nøkkelkompetanse. Denne informasjonen er ikke obligatorisk. Men det er nyttig for arbeidsgiver å vite hva du motiveres av og hvilke personlige egenskaper du har. Da vet arbeidsgiver hvordan du bør ledes for å oppnå resultater og om du i det hele tatt passer til arbeidet.
Arbeidserfaring
Arbeidserfaringen skal presenteres i motsatt kronologisk rekkefølge, dvs. at det siste/nåværende arbeidsforholdet kommer først/øverst. Få først fram hvilken tidsperiode du hadde dette arbeidsforholdet ned på månedsnivå. Eksempelvis 05.2016 – d.d. Dette betyr at du startet arbeidsforholdet mai (femte måned) 2016 og at du fortsatt er i dette arbeidsforholdet hvor d.d. står for dags dato. Jeg anbefaler du skriver dette i en kolonne til venstre, slik at rekrutterer får en rask og enkel oversikt over hvor du har jobbet i hvilken periode. Dette får fram hvor lang erfaring du har fra denne type arbeid, noe som er helt sentralt for rekrutterer.
Eksempel på fremstilling av arbeidserfaring på hvordan skrive CV.
Du ser i eksempelet over at jeg har skrevet arbeidsgiver i tykk skrift, samt en skriftstørrelse større. Tittel står i kursiv og beskrivelsen av hva arbeidet gikk ut på er skrevet i normal skrift.
Det er viktig at du på best mulig måte får fram hva du faktisk har gjort og husk at databaser som finn.no er søkbare på enkeltord som rekruttere bruker for å finne spesifikk kompetanse. Det kan være et spesifikt kassasystem, verktøy eller dataprogram. Få dette fram!
Utdanning
Utdanning kommer etter arbeidserfaring, og her er det noen som gjør feil. Utdanningene dine skal også komme i motsatt kronologisk rekkefølge. Prøv å gi en beskrivelse av hva du har lært på studiet.
Hvis du har høyere utdanning fra Universitet eller Høyskole, er det ikke viktig å ta med videregående utdannelse. Unntaket kan være når den videregående utdannelsen er spesifikt rettet mot arbeidet du søker, og din høyere utdanning ikke er det.
Har du en rekke enkeltemner utover hele grader, kan du oppsummere disse kort for å spare plass.
Verv
Har du eller hatt verv, bør du absolutt få med disse. Verv viser at du er aktiv og engasjert i saker som ikke bare angår deg selv. Verv kan gi deg kunnskap som er minst like verdifull som du lærer på jobb, eksempelvis kommunikasjon og problemløsing. Eksempler på verv kan være innen studentorganisasjoner, politikk, borettslag/sameie, interesse-/brukerorganisasjoner, osv.
Ikke oppgi referanser
Hver gang du oppgir referanser til en ny arbeidsgiver, bør du ringe dine referansepersoner å fortelle dem at de kan bli ringt. Da får du bekreftet at de fortsatt er villige til å være referanseperson for deg, at kontaktinformasjonen fortsatt stemmer og du minner referansepersonene dine på hvem du er. Da jeg jobbet med rekruttering, opplevde jeg ukentlig at referansepersonene ikke husket arbeidssøkeren. Det tar seg dårlig ut!
Det andre momentet er at noen useriøse arbeidsgivere ringer referanser før du i det hele tatt har vært på intervju. Det kan føre til «slitasje» på referansepersonene som blir lei av å være referanse for deg. Snakk derfor med referansepersonene dine før du søker en stilling, eller er generelt i jobbsøkerfase (hvis de kan forvente å bli ringt flere ganger).
Når jeg selv har vært jobbsøker, har jeg spurt om det er aktuelt å ringe mine referanser (dersom jeg fortsatt er interessert i jobben). Hvis de bekrefter dette, sier jeg at jeg ettersender kontaktinfo på referansepersoner. Nå er det nok en del som ikke svarer at jeg ikke er en aktuell kandidat «over bordet», men man får i hvert fall luket ut noen. Etter intervjuet ringer jeg referansene så snart som mulig, og sender kontaktinfoen til disse på e-post. Pass på at kontaktinformasjonen er presis og at den er beskrivende. Få med navn, firma, hvilken stilling vedkommende hadde, om vedkommende var overordnet, underordnet eller på lik linje i organisasjonen, e-post og mobilnummer. Oppgi gjerne om noen tidspunkter er lettere å nå vedkommende på.
Annet å få med på hvordan skrive CV
Her er det mye forskjellig som kan komme med. Eksempler er førstegangstjeneste, førerkort, truckførerbevis, sertifiseringer, språkkompetanse, dataprogrammer og interesser. Interesser viser at du er et menneske utover erfaringen din.
Få med ting du har oppnådd som kan tallfestet, eksempelvis salgsresultater, grad av fornøydhet hos kunder når det er målt, beste karakter i klassen, etc.
Når stillingen innebærer mye skrivearbeid på PC, kan arbeidsgiveren være opptatt av hvor raskt du skriver. Du kan lære å skrive raskere på PC med touch-metoden.
Når du har jobbet med faget gjennom et helt semester, er det på eksamensdagen du virkelig må prestere. Ikke la tre måneders hardt arbeid gå ut av vinduet, fordi du ikke leste oppgaven ordentlig. Det er mye som kan gå galt på eksamensdagen og din jobb er å sørge for at det ikke skjer. Ta med deg gode eksamenstips!
Les oppgaven – viktigste eksamenstips!
Sist gang jeg hadde en tradisjonell skoleeksamen hadde vi tre timer til å besvare ett av to spørsmål. Det var omfattende spørsmål, der de fleste brukte samtlige tre timer til å skrive uten opphold. En student hadde svart på begge spørsmålene….
Du tenker kanskje nå «Er det mulig?!». Men dette er faktisk ikke eneste gangen jeg har hørt at en medstudent har svart på flere spørsmål enn det oppgaveteksten oppgir. Under eksamen kan vi være så stressa at vi glemmer å lese oppgaveteksten nøye. Alt fokus er på å starte med skrivingen umiddelbart. Viktigste eksamenstips er å lese oppgaveteksten nøye!
Mine beste eksamenstips er å lese oppgaven nøye, ta notater før du skriver, skrive mest mulig uten å være kritisk til deg selv, lese gjennom det du har skrevet, forbedre når du er ferdig og bruke tiden til det fulle.
Ta notater
Når du har forsikret deg om hva du faktisk skal svare på, er det lurt å skrive stikkord på et notatark. Noter alle momenter du tenker kan være relevant for oppgaven. Du får muligheten til å assosiere fritt før du starter skrivingen, og på denne måten glemmer du heller ingen av momentene. Suppler underveis etter hvert som du kommer på flere momenter.
Skriv
Når du ikke kommer på flere momenter som kan være relevant for oppgaven, starter du skrivingen. Skriv så mye du klarer. Ikke avbryt den kreative prosessen du er i ved å tenke kritisk eller rette språkfeil. Få ned på arket så mye som mulig!
Når du har skrevet alt du tenker er relevant og krysset ut alle momentene på notatarket ditt, er det på tide å repetere oppgaveteksten. Les gjennom denne en gang til og prøv og tenk ut flere momenter det er relevant å skrive om. Deretter supplerer du oppgaveteksten med nye momenter.
For å skrive mye på eksamen må du også være i stand til å skrive raskt. Anbefaler deg denne artikkelen om å skrive med touch-metoden.
Les gjennom
Etter dette leser du gjennom oppgaven for å kontrollere at alle dine påstander er begrunnet, dvs. at du har referert til teoretikere eller spesifikke pensumbøker/forfattere. Påstander uten referanser, er synsing. Slapp av! Det er ingen sensorer som forventer at du skal huske verken årstall eller sidetall til referanser på en tradisjonell eksamen, uten hjelpemidler.
Forbedre – mest undervurderte eksamenstips
Til slutt, og bare til slutt jobber du med språket. Gjør du denne jobben underveis, ender du opp med å skrive både mindre og kvalitativt dårligere. Rett opp alle skrivefeil og jobb med språket for å gi oppgaven bedre flyt. Gjør også opp på rekkefølgen i besvarelsen dersom du tenker at dette er hensiktsmessig.
Bruk tiden
Unngå for alt i verden å gå før tiden. Når du opplever at du ikke klarer å komme på mer å skrive om, så prøv videre. Du vet aldri når du opplever å huske mer fra pensum, selv om dette betyr å stirre rett ut i luften en time. Med tanke på at du har jobbet med pensum gjennom hele semesteret, er det utrolig dumt å gå før tiden fordi det kan spare deg en time. Hvis du føler deg helt blant på eksamen, så er det selvsagt ubehagelig og du kan ha lyst til å bare gjemme deg bort. Prøv likevel å få skrevet noe ned. Og hvis du ikke klarer å skrive noe, er det antagelig fordi du har jobbet for lite med faget. Kjenn på den ubehageligheten, slik at du ikke setter deg i en situasjon der du må kjenne på den igjen….
Du har nå lært eller repetert en del eksamenstips som gir deg en strategi for hva du skal gjøre på eksamensdagen. Når du vet hvordan du skal gå fram, vil du også oppleve en form for kontroll og føle mindre stress. Bare det i seg selv hjelper deg til å prestere bedre på eksamen.
Og uansett hvordan det skulle gå på eksamen, er Winston Churchills ord verdt å ta med seg:
“Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm”.
Oppsummering eksamenstips
Les oppgaveteksten nøye. Hva spør oppgaven om? Hvilke oppgaver skal du svare på?
Skriv ned stikkord til besvarelsen på et ark, før du starter å skrive
Ikke avbryt skrivingen med å være kritisk eller rette på språket
Les oppgaveteksten en gang til og suppler
Kontroller at du har begrunnet/referert til alle påstander
Det er to veier til mer tid. Den første er å kutte ut noe. Den andre er å investere tid til å lære en ferdighet som sparer deg tid i fremtiden. Denne artikkelen tar for seg det siste, der du oppfordres til å lære touch-metoden. Touch-metoden sparer deg for tid for resten av livet.
Touch-metoden er sammen med hurtiglesingsteknikk, den ferdigheten som har spart meg mest tid gjennom livet. I tillegg bedrer den kvaliteten på det vi skriver.
Når du ikke trenger å tenke på at du skriver fordi det går automatisk, kan du bruke alt fokuset på det du faktisk skriver. Når du skriver oppgaver eller eksamener, er det viktig at du kan bruke energien på innholdet. Oppgaveskriving er kreativt arbeid som krever fokus. Da er det dumt å bruke energi på å finne rett tast….
Det er også mer vanlig med tradisjonelle skoleeksamener i PC-saler. Dette gjør tid til en kritisk faktor. Resultatet blir gjerne bedre når du har tid til å skrive mer.
“You will never ‘find’ time for anything. If you want time, you must make it”. Charles Buxton.
Andre fordeler
Når du lærer touch-metoden, gjør du også andre oppgaver raskere som f.eks. å skrive e-poster. Det er lite som tyder på at det blir færre e-poster å skrive i fremtiden. Sikter du deg inn på en framtidig kontorjobb, er fordelene med å kunne touch åpenbar. Å lære en god studieteknikk, kan gi deg fordeler resten av livet.
For nyutdannede som ofte har like kvalifikasjoner som andre nyutdannede, kan en ferdighet som touch-metoden være det som gjør at du blir foretrukket som jobbsøker.
En annen fordel med å kunne touch-metoden er at du også er mindre anspent når du sitter foran en PC, slik at du sparer deg for fremtidige skulder- og nakkesmerter. Når du heller ikke trenger å følge med på tastaturet mens du skriver, kan det være mindre anstrengende for øynene også.
Hvorfor er touch-metoden raskere?
Touch-metoden gjør at du skriver raskere, fordi du lærer deg utenat hvordan bokstavene står i relasjon til hverandre og at du bruker samtlige fingre når du skriver. Når alle fingrene brukes, blir det kortere avstand fingrene må flytte på seg for å trykke den bestemte tasten.
Men jeg skriver jo raskt uten touch-metoden
Det er mulig å skrive raskt uten touch, men taket for makshastighet er lavere. I situasjoner der du må skrive av noe og ikke kan ha blikket på tastaturet eller må følge med på tavla i en forelesning, vil touch-metoden være langt hurtigere.
Utfordringer
Den største utfordringen jeg opplevde med å lære touch, er at før jeg mestret det på et OK nivå, skrev jeg fortsatt raskere uten å bruke metoden. Hvis du opplever det samme, er det viktig å tenke på at du må holde ut, selv om det kan oppleves frustrerende. Tving deg selv til å fortsette å bruke metoden, og etter hvert vil det gå av seg selv.
Det er flere steder du kan lære deg touch gratis på nettet. To av dem er disse:
