Måned: januar 2021

Publisert

Renters renteeffekt på kunnskap

Warren Buffet har blitt sitert på at han forklarer sin rikdom med å vokse opp i USA, heldige gener og renters renteeffekt (compounding interests på engelsk). Renters renteeffekt er en sterk mental modell som brukes først og fremst i den økonomiske sfæren, men som også er forklaringssterk på andre områder. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan denne effekten fungerer på kunnskap.

Renteeffekt vs. renters renteeffekt

For å forklare forskjellen mellom vanlig renteeffekt og renters rente effekt, kan vi ta utgangspunkt i at du setter 1000 kr i en bank til 10 % rente. Med vanlig renteeffekt tar du ut renten på 100 kr årlig. Etter ti år vil du ta ha tatt ut 1000 kr i fortjeneste. Med renters renteeffekt lar du pengene du får i rente stå i banken, og etter 10 år vil du da ha tjent 1594 kr. Det er altså nesten 60 % mer. Etter 20 år er beløpene henholdsvis 2000 kr og 5727 kr. Og etter 50 år er beløpene 5000 kr og 116.391 kr. Forskjellen øker drastisk over tid fordi veksten med renters rente er eksponensiell. Du kan sjekke selv med kalkulatoren til DNB her.

Se gjerne videoen under for ytterligere forklaring på renters renteeffekt.

Hva er renters renteeffekt?

Renters renteeffekt på kunnskap

La oss nå se hvordan denne effekten er relevant for kunnskap. Hvis du for eksempel er utdannet økonom, har du kunnskap om økonomi. Da er du kompetent på et fagfelt. Hvis du i tillegg utdanner deg som jurist, har du kunnskap om økonomi og juss. Du har kunnskap A, kunnskap B OG kunnskap A + B. Ved å legge til et kompetanseområde øker du kompetansekombinasjoner med to. Hvis du lærer deg et tredje kompetanseområde har du A, B, C, AB, AC, BC og ABC, dvs. hele syv kompetansekombinasjoner! Hva tror du det gjør med din verdi i arbeidsmarkedet? Kombinasjon av fagfelter gjør at du kan se sammenhenger som er skjulte for andre.

Investering i din egen kunnskap er den beste investeringen du kan gjøre. Den øker din verdi på arbeidsmarkedet, gjør at du klarer å tenke kreativt på tvers av fagfeltene og du får følelsen av å være kompetent.

Renters renteeffekt

Kombinasjon med Pareto-prinsippet

Denne effekten er spesielt sterk i kombinasjon med Pareto-prinsippet. Pareto-prinsippet går kort fortalt ut på at du skal gjøre mest av de tingene som gir størst resultater, fremfor å prøve og gjøre alt mulig. I dette tilfellet betyr det at du skal lære deg de viktigste prinsippene fra et fagfelt. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om Pareto-prinsippet. Renters renteeffekten gjør at du bygger en stor kunnskapsbase over tid, mens Pareto-prinsippet viser deg hvordan du gjør dette med å fokusere på de viktigste prinsippene innenfor hvert fag.

Hva er det motsatte av renters renteeffekten?

Renters renteeffekten viser hvordan resultatene øker over tid, selv om innsatsen forblir den samme eller reduseres. Det motsatte av denne effekten er avtagende nytte (eller resultater). Det vil si at resultatene øker mindre enn den økte innsatsen. Et eksempel på dette er trening. Går du fra 0 til 1 løpetur i uka, øker prestasjonen enormt. Men fra 6 til 7 løpeturer i uka vil den positive effekten være minimal, kanskje til og med negativ.

Oppsummert

  1. Forstå kraften i renters renteeffekten
  2. Lær deg ulike fagfelt
Publisert

Produktivitet – gjør det viktigste, ikke mest mulig

Det er lett å bli oppslukt av å få utført mest mulig i løpet av en dag. Å krysse av den ene oppgaven etter den andre. Som student kan dette uttrykke seg ved at vi prioriterer å lese mest mulig, fremfor å lese det som er vanskelig og tar tid å lære. Du må prioritere godt, for å økt din produktivitet.

Det viktigste er ofte det vanskeligste

«First thing first», er et prinsipp som vektlegger betydningen av å gjøre det viktigste først. Det viktigste er ofte også det vanskeligste og tar derfor lengst tid. Dette gjør det lett å utsette akkurat disse oppgavene. Det kan være en vanskelig oppgave du sliter med, eller en stor innlevering du aldri starter på. Det er lettere å lese mange sider fra en enkel pensumbok. Kvantiteten kan lure oss til at vi lærer mer, men det er akkurat det som er vanskelig å forstå som også gir oss stor innsikt. Innsikt som veier tyngre enn antall sider du leser. Innsikt lærer deg å tenke og tolke alt pensum i et nytt lys.

«Hard choices, easy life. Easy choices, hard life”. Jerzy Gregorek, 4x verdensmester i vektløft.

Produktivitet er å gjøre de viktigste tingene, ikke alle tingene.
Produktivitet er å få gjort de viktigste tingene.

Produktivitet ved å prioritere

Men hvis du aldri prioriterer disse oppgavene, blir de heller aldri gjort. Gjør derfor de vanskeligste oppgavene først på dagen, når du har størst viljestyrke. Når du har gjort den vanskeligste oppgaven, er det veldig enkelt å ta fatt på de enklere. Selv om det er sent på dagen. Følelsen av å bli ferdig med noe vanskelig, gir oss energi.

De første timene på dagen er de som også er lettest å kontrollere. Timene før du går ut av døra, har du størst kontroll over. Cal Newport skriver i Deep Work, at i informasjonsøkonomien blir evnen til å jobbe konsentrert med krevende oppgaver stadig viktigere. Verden blir mer kompleks, og det krever større fokus. På den andre siden blir vi utsatt for flere distraksjoner og sosialt press til å gjøre overfladisk og lite betydningsfullt arbeid.

Prioriter derfor jevnlig hva som er viktigst å gjøre. Ofte er dette åpenbart for oss, men vi vil ikke innrømme det for oss selv. Det er mer behagelig å gjøre de enkle oppgavene. Skriv ned de vanskelige oppgavene på post-it lapper, og ta de ned etter hvert som du blir ferdig. Dette er mye bedre enn å skrive lange lister over alle enkle småoppgaver du skal gjøre.

Produktivitet i alle deler av livet

Prinsippet om «First thing first» gjelder generelt, ikke bare som student. Det kan være den vanskelige samtalen du har gruet deg til, komme i gang med et nytt treningsregime eller en utfordrende oppgave på jobb. Jo større autonomi du har i jobben din til å prioritere arbeidsoppgaver, jo større sannsynlighet er det for at du utsetter de viktigste oppgavene. Du har kanskje også opplevd å ha en sjef som ikke klarer å være tydelig, men som prøver å «please» alle? Slutt å utsette ting du vet du må gjøre. Du vet hva du må gjøre for å øke din produktivitet!

Det kommer naturlig nok til å være vanskelig å gjøre de vanskeligste oppgavene, men det blir lettere når du gjør det til en vane og gjøre disse oppgavene først. Belønningen er også stor i form av betydelig økt læring og mestringsfølelse av å gjøre de oppgavene som krever mye av oss.

Men den største fordelen av alle, synes jeg at da gjør jeg oppgaver som jeg allerede har tenkt på og grudd meg til å gjøre. Når disse oppgavene er gjort, føler jeg lettelse og får det ut av systemet. Dette gir meg færre bekymringer og økt fokus til nye oppgaver. Dette gjør det derfor også enklere å starte på andre vanskelige oppgaver.

Produktivitet oppsummert

  1. De vanskeligste oppgavene er som oftest også de viktigste
  2. Gjør de viktigste oppgavene først
  3. Gjør de viktigste oppgavene først på dagen når viljestyrken er størst
  4. Prioriter jevnlig

Lær hvordan du bør lese fagbøker for å bli mer produktiv.

Publisert

La andre finne kunnskapen for deg

Vi har alle begrenset med tid, og da gjelder det å utnytte den så godt som mulig. Du trenger ikke selv lete fram den viktigste kunnskapen fra hver bok. Det er andre som gjør den jobben for deg!

Det slippes dusinvis av bøker hver eneste måned som jeg gjerne skulle ha lest. Det har jeg ikke tid til, men jeg kan få med meg det viktigste fra hver bok på 10-15 minutter. Ikke bare får jeg med meg de viktigste poengene, men dette hjelper meg til å bestemme hvilke bøker jeg ønsker å gå mer i dybden på. Det er kjedelig å kaste bort tiden på en dårlig bok.

«Work smarter, not harder». Allen F. Morgenstern.

Lær deg hvordan du kan lære deg det viktigste fra de beste bøkene, slik at du kan komme gjennom et stort antall bøker.

Hvordan?

For det første finnes det en rekke programmer som du kan benytte deg av, der bøker er oppsummert i kortversjoner. Dette er programmer som Blinkist, Headway, GetAbstract og ShortForm.

For det andre finnes det en rekke personer som har spesialisert seg på å lage sammendrag av bøker

Brian Johnson: https://www.youtube.com/user/PhilosophersNotes/videos

Illacertus: https://www.youtube.com/channel/UCmvhCWvHk3-SJqljh5cCm8A/videos

Book Video Club: https://www.youtube.com/user/BoardStudios/videos

For det tredje kan du finne TED Talks om veldig mange som har gitt ut bøker. De bruker denne plattformen for å skape interesse om sine bokutgivelser, noe som betyr at de må gi vekk sine beste ideer fra sine bøker.

Wisdom of the crowd

For det fjerde kan du bruke Kindle for å se hvilke setninger og avsnitt som er oftest overstrøket av andre. Denne strategien bygger på teorien om «wisdom of the crowd». Den går kort ut på at mange individer er mer presise enn et fåtall av eksperter.

Teorien har sin bakgrunn fra en konkurranse der 800 mennesker skulle gjette vekten på en okse. Oksen veide 1198 pounds. Statistikeren Francis Galton kom fram til at medianforslaget fra deltakerne var 1207 pounds. Dette var overraskende presist forslag og mindre enn 1 % avvik fra den faktiske vekten.

På samme måte bruker de store tech-selskapene som Facebook og Instagram å fremheve det som allerede er likt og delt av mange andre. Er det viktig for andre, antas det at det også er viktig for deg.

Poenget er at det som mange andre synes er interessant i bøker, er antagelig også interessant for deg.

Men….

Denne strategien vil selvsagt ikke gi deg dyp forståelse om alt, men den vil gi deg en oversikt over det viktigste. Samtidig hjelper det deg med å finne bøker du ønsker å fordype deg i.

Med denne strategien vil du oppleve at du på kort tid får oversikt over hva en rekke bøker dreier seg om, og du lærer veldig mye på kort tid. I løpet av en halvtime kan du få med deg essensen av 2-3 bøker.

Klassikerne

For det femte kan du lese klassikerne. Disse bøkene har tålt tidens tann og fortsetter å være aktuelle og relevante, selv om det kommer nye bøker om samme tema. Dette er fordi klassikerne inneholder noen prinsipper som står seg, ikke den siste forskningen som er på mote akkurat nå. Les derfor klassikerne først, når du skal lære deg et nytt tema.

Når du leser bøker bør du også bruke gode teknikker for å finne fram interessante poenger, og det kan du lese om her.

Oppsummert

  1. La andre finne den beste kunnskapen for deg
  2. Lær mer på mindre tid
  3. Fordyp deg kun i bøker du allerede vet du kommer til å like
  4. Les klassikerne

Publisert

Vaner må endres for at du når dine mål

Aristoteles sa at vi er våre vaner. Vi blir det vi gjør gjentatte ganger. Mennesker er vanedyr. Vanene våre kan derfor være en både en sterk motstandskraft og et sterkt hjelpemiddel. I denne artikkelen viser jeg deg hvordan du bruker vaner til din fordel. Når du har lært deg å skape nye vaner for deg selv, kan du bruke teknikken til alle endringer du ønsker i livet ditt.

Du som de fleste andre har mål for fremtiden. Det kan være å lese pensum gjennom hele semesteret, og ikke bare pugge til eksamen. Eller det kan være å spise sunnere eller være mer fysisk aktiv, slik at du får mer overskudd til å lese. Forestill deg nå hvor du ville vært om du hadde brukt 10 minutter hver dag det siste året….de siste tre årene….de siste ti årene. Tenk på hva du kunne ha utrettet på 10 år! 

«Folk har en tendens til å ha for høye ambisjoner om hva de kan få til på ett år, og undervurdere hva de kan få til på 10 år, Bill Gates».

Endre vaner, et steg av gangen til du når målet ditt.
Endre vaner, steg for steg.

Hvorfor det er vanskelig å lage nye vaner

Det vanskeligste å starte med noe nytt, er nettopp det å starte med noe nytt. Det krever energi av oss. I Deep Work av Cal Newport, beskriver han hvordan vaner gjør at vi trenger minimalt med viljestyrke for å lære konsentrert og uforstyrret. Vi mennesker er programmert gjennom evolusjonen til å bruke minst mulig energi, slik at vi har energi i kritiske situasjoner som for eksempel hvis vi blir angrepet. Dessuten vil alltid det tryggeste være å gjøre det man alltid har gjort. Da minimerer vi sjansen for at noe uventet skjer og det uventede kan være en trussel.

Men hjernen liker vaner

I den fantastiske boken The Power of Habit av Charles Duhigg, viser forfatteren at vaner utvikler seg fordi hjernen leter konstant etter muligheter til å spare innsats. Når vi har innarbeidet en vane, frigjør vi konsentrasjon vi kan bruke på andre ting. Vi kan lære oss noe nytt eller innarbeide nye vaner.

Jocelyn Glei viser til en annen fordel i Manage your day to day; sterke rutiner gjør at det ikke er humøret som bestemmer over dine handlinger. Sterke vaner skjer uavhengig av humøret. Å innarbeide vaner blir dermed en måte å ta kontroll over eget liv.

Hvordan endre vaner

Det er lettere å endre stimuli som fører til ønsket handling enn å endre handlingen direkte. For å forsterke denne effekten bør du ha en belønning etter ønsket atferd.

Vaner = stimuli —> handling —> belønning

Et annet viktig poeng når du skal etablere en vane, er å ha en fast rutine (vane) for når du skal jobbe med ditt nye mål. Morgenen er absolutt det beste tidspunktet. På morgenen har du mest viljestyrke og du har kontroll. Når du går ut av døra hjemme, «tar dagen deg».

Hvis målet ditt er å lese pensum hver eneste dag, bør dette være det første du gjør hver dag. La pensumbøkene ligge framme, slik at du får stimuli som oppmuntrer til å lese. Hvis du ikke har plass til å la bøker ligge framme hele tiden, kan du legge fram bøkene rett før du legger deg om kvelden.

Gjør gjerne dette i kombinasjon med noe hyggelig, som at du lager deg kaffe eller te ETTER dagens første leseøkt. Alternativt at du ikke spiser frokost før du har gjennomført en leseøkt. Da får du belønningen Charles Duhigg viser til. Når du setter en vane i kombinasjon med en annen vane (helst en allerede etablert vane), blir denne vanen lettere å opprettholde. En allerede etablert vane kan være at du nettopp drikker kaffe eller spiser frokost. Begynn med en leseøkt om dagen og øk etter hvert.

Et annet eksempel er hvis du prøver å lære deg et nytt språk. Du kan øve på italiensk på bussen hver morgen på vei til studiestedet. Jeg har selv brukt og anbefaler Duolingo som nettsted og app. Ønsker du å komme i bedre form, kan du gå av på et busstopp tidligere enn det som er nærmest studiestedet. Gradvis kan du gå av lenger og lenger unna jobb. Setter du den nye aktiviteten i relasjon med andre faste aktiviteter, er det lettere å få innarbeidet vanen.

Tips

Bruk en fysisk kalender du kan krysse av for hver dag du har lest pensum. Du kan kjøpe deg en eller lage en du printer ut. Denne kan være enkel og skal kun inneholde dagene i måneden. Heng denne på et lett synlig sted som f.eks. kjøleskapet. Når du krysser av at du har gjort jobben, blir det mer forpliktende. Det er kjedelig å få «tomrom» i dokumentet på dager du har skulka.

Hold ut

Det har vært gjort en del forskning på hvor lang tid det tar i gjennomsnitt å etablere nye vaner. Forskningen spriker, men tallene det opereres med ligger hovedsakelig mellom 21 til 67 dager. Når vanen er etablert, bruker vi minimalt med energi å opprettholde den. Så målsetningen i første omgang, er å etablere en ny vane. Jeg kan derfor ikke overdrive viktigheten av å ha lave ambisjoner for hvor mye (lite) tid du skal bruke i begynnelsen. Dette påvirker også hvor mye du faktisk kan forvente av progresjon til å begynne med. Du må tenke langsiktig! Du har sikkert som meg, startet alt for hardt og endt opp med å slutte. Det klassiske eksempelet på dette er storinnrykket på treningsstudioer hver januar, der de fleste slutter før våren kommer. Det blir for mye endringer for fort.

Den første uka har du som regel stor entusiasme og du møter ikke de største utfordringene mentalt. Uke 2-3 er verre og det er viktig at du er disiplinert og opprettholder aktiviteten. Fra uke 4 og utover blir det enklere, etter hvert blir vanen sterkere og behovet for selvdisiplin reduseres.

Vaner oppsummert

  1. Begynn i det små
  2. Øk gradvis
  3. Knytt nye vaner til eksisterende innarbeidede vaner
  4. Kryss av på en kalender
  5. Tenk langsiktig og bygg stein for stein