Målsetting som gjør at du lykkes med studiene

Å ha målsetting for studiene gjør det mer motiverende å bruke tid og energi. Gode motiverende mål har noen kjennetegn og det er flere fallgruver å gå i. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke kvaliteter gode mål har, samt hvordan bruke de aktivt i hverdagen.

Et mål eller målsetting er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet (wikipedia.no).

Ha kontroll på målene

Det viktigste prinsippet med god målsetting, er at du selv må ha kontroll over utfallet. Dette er kanskje det prinsippet det også syndes mest mot. Hvis du studerer spansk, kan et mål være å kunne bestille mat og drikke. Du har kontroll over utfallet, det krever bare arbeid fra din side å komme dit. Å ha som mål at du skal bli best i klassen, er eksempel på et mål du ikke har kontroll over. Du kan ikke kontrollere hvor gode de andre i klassen er. Et annet eksempel er å få en bestemt karakter. Det er sensor som bestemmer karakteren, ikke du.

Mål som du har kontroll på er mer tilfredsstillende å jobbe etter. Det er mindre stress og du legger mer stolthet i arbeidet, fordi det kun er en konkurranse med deg selv. Fokuset er på deg og prosessen, ikke på konkurransen med andre eller resultatet. Å pugge til en prøve for å få en toppkarakter, gjør ikke læringsprosessen motiverende. Det er viktig at du opplever selve læringsprosessen som meningsfull, for at du skal ha utholdenhet. Hvis all mening tillegges resultatet, er gleden kortvarig. Du blir mer opptatt av å prestere til eksamen, enn faktisk lære og forstå studiet. Og oppnår du ikke resultatet du ønsker deg, kan du bli veldig demotivert.

I boken The Score Takes Care Of Itself, av den legendariske trener Bill Walsh, viser han hvordan han tok San Francisco 49ers fra å være et bunnlag til å vinne Superbowl flere ganger. Han fokuserte på arbeidsoppgavene som skulle gjøres, ikke på resultatene. Og fikk spillerne og resten av organisasjonen til å gjøre det samme. Da ble det også lettere å holde hodet kaldt under store kamper og store avgjørende øyeblikk. Fokuset er alltid på arbeidsoppgavene og prosessen som skal gjøres. Ikke på å vinne eller tape. Dette vil gjøre det også lettere for deg under eksamen.

Målsetting

Forestill deg at målet er oppnådd

Å forestille seg at målet allerede er oppnådd, kan være en sterk strategi for å bli motivert til å arbeide med studiene. Hva du enn ønsker å få ut av studiet, forestill deg det. Lukk øynene og gjør det så virkelig i tankene som det lar seg gjøre. Bruk så mange sanser som mulig, for å gjøre inntrykket sterkere. Hva ser du? Hva hører du? Hva føler du? Hva lukter du? Hva smaker du? Hvilken følelse gir det deg?

I forlengelsen av dette kan du også skrive ned hva du ønsker å oppnå på lapper eller bilder som representerer dette. Heng disse opp på steder du ser de flere ganger om dagen som speilet på badet, kjøleskapet eller nederst på PC-skjermen. Å bli minnet på målene dine, kan gjøre det lettere å arbeide disiplinert og regelmessig.

Spør deg selv hvorfor dette målet er viktig for deg? Hvilke verdier representerer målet av betydning for deg? Det er viktig at målene vi jobber mot, stemmer med verdiene våre. Det gjør arbeidet mer motiverende. Å jobbe mot mål som er i strid med verdiene dine, vil oppleves negativt og demotiverende.

En overordnet plan for din målsetting

Jeg anbefaler at du lager en overordnet plan for målet ditt. Det store målet ditt langt der fremme, og mange ulike delmål som bygger opp om det store målet. Det er fint å dele opp i mange delmål, slik at du opplever jevnlig progresjon i arbeidet. Opplevelse av progresjon er i seg selv motiverende. Det store hovedmålet er kanskje mange år unna, men delmålene kan være på månedsnivå, ukesnivå og dagsnivå. Min erfaring er at delmålene øker sannsynligheten for at jeg gjennomfører det som er planen. Og gjør de litt ambisiøse, slik at du har noe å strekke deg etter.

Bruk gjerne et excel-dokument for å ha en oversikt over alle målene, og som du kan krysse av underveis når du når de. Lag et system der det tydelig fremgår hvordan små mål bygger opp om til de større målene. Bruk dokumentet aktivt daglig til å planlegge, endre og følge progresjonen på målene.

Andre kjennetegn

Mål må være spesifikke, slik at du vet når du har oppnådd de eller ikke. Hvis du ikke vet om målet er oppnådd, vil de heller ikke være motiverende.

Videre bør mål være tidsbestemte, slik at du opplever en viss knapphet på tid. Knapphet på tid gjør deg mer fokusert og at du bruker tiden effektivt. Vi mennesker har en tendens til å bruke tiden vi har til rådighet. Lag derfor relativt korte tidsfrister, slik at du jobber effektivt mot målene.

Mål bør være utfordrende, men ikke umulige. Vi liker utfordringer som vi strekker oss etter. Hvis de ikke er utfordrende, opplever vi heller ingen glede av å nå de.

Og spør deg selv, hvilket mål kan jeg starte med allerede i dag? Det viktigste er å komme i gang!

Hva hindrer din målsetting?

Tenk gjennom på forhånd og planlegg alle eventualiteter du kommer på som kan gjøre at du ikke oppnår din målsetting. Hva er det som hindrer deg i å nå dine læremål, og hva kan du gjøre når hindringene oppstår? Denne øvelsen gjør at du både fjerner hindringer før de oppstår, men også at du vet hva du skal gjøre når de inntreffer. Da kan du også fikse de raskere og gå tilbake til studiene.

Tenk også på andre mål du har. Kanskje du har for mange mål og du må prioritere? Noen ganger kan forskjellige mål være motstridende. Husk at du må være villig til å fokusere for å oppnå dine målsettinger. Det kan bety at noen mål må utsettes eller forkastes.

Målsetting oppsummert

  1. Fokuser på prosessen, ikke resultatene
  2. Forestill deg målene
  3. Lag en oversikt og plan over målene
  4. Målene bør være spesifikke, tidsbestemte og utfordrende
  5. Identifiser hva som hindrer deg fra å nå målene og planlegg tiltak
  6. Hva kan du starte med i dag?

Du kan lese en tidligere publisert artikkel om motivasjon her.

Informasjonssamfunnet gjør deg irrelevant!

Informasjonssamfunnet kjennetegnes av at fysiske arbeidsplasser erstattes av håndtering av informasjon. I tillegg økes mengden informasjon drastisk, samt at informasjon også går raskt ut på dato. Evnen du har til å tilegne deg ny informasjon og kunnskap, er kritisk for å holde deg relevant. Denne artikkelen tar for seg alle utfordringene som informasjonssamfunnet har for at du skal holde deg relevant, og hva du kan gjøre.

Charles Darwin mente det ikke var den sterkeste som overlever, men den som best er i stand til å tilpasse seg nye omgivelser. I informasjonssamfunnet er det evnen til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter. Og skal du kunne gjøre dette raskt, må du være god på å lære hvordan du lærer. Læring er en helt nødvendig metaferdighet.

Når mengden informasjon øker, må vi lære mer for å holde oss relevant. Når andre tar mer utdanning og lærer mer, må du gjøre det samme for å holde tritt med konkurransen. Dette omtales gjerne som «Red Queen Effect«. I Alice i eventyrland forteller den røde dronningen at du må løpe, bare for å være på samme sted. Hvis du ikke løper fremover, går du i realiteten bakover.

Informasjonssamfunnet

I informasjonssamfunnet øker informasjon drastisk

I 1982 gjorde Richard Buckminister Fuller anslag på hvor raskt mengden informasjon doblet seg. Han anslo at i år 1900, doblet den seg hvert 100. år. I 1945 doblet den seg hvert 25. år. I 1982 doblet den seg hvert år. Og i dag anslår man at den dobler seg cirka to ganger i døgnet!

Zuckerbers lov går ut på at innhold i sosiale medier dobles hvert år, blant annet fordi brukerne deler mer informasjon.

Og hvis ikke det var nok, så lever 90 % av alle vitenskapsmenn i dag. La det synke inn! Det har vært en eksplosjon i akademisk forskning. Du kan lese mer om dette her. Ikke rart du synes at pensumet er omfattende!

Kunnskap går ut på dato

Når ny kunnskap produseres, vil også noe av den gamle bli utdatert. Den gjelder ikke lenger. Innenfor vitenskapen snakker man gjerne om en halveringstid på kunnskap. Altså hvor raskt halvparten av kunnskapen er utdatert. Hvor rask halveringstiden er på kunnskap, avhenger av hvilket fagområde det er snakk om. Bransjer som påvirkes sterkt av teknologisk utvikling som for eksempel teknologibransjen selv, har høy halveringstid. Fagområder som filosofi og historie, har naturlig nok en tregere halveringstid. I artikkelen Teknisk Ukeblad, beskriver de halveringstiden innenfor ingeniørfagene som 3-5 år. Det betyr at når du er ferdig med en master innenfor disse fagene, er allerede halvparten av kunnskapen utdatert.

Hvordan overleve i informasjonssamfunnet

Når samfunnet blir mer komplekst grunnet økt informasjon, blir også problemene mer komplekse. For å løse komplekse problemer, kreves et bredere kunnskapsgrunnlag. Kunnskap på flere fagområder gjør deg i bedre stand til å løse nye problemer. Og det kan være lettere å bli unik på arbeidsmarkedet med en kombinasjon av to eller flere fagområder, enn å bli fryktelig god innenfor bare et fagområde. Det er veldig stor forskjell i innsats som kreves for å bli topp 1 % i verden, fremfor topp 10 % i verden.

Det blir umulig å kunne alle detaljer innenfor fagområdet ditt til enhver tid, så det blir enda viktigere å forstå de overordene prinsippene. Forstår du det overordnede prinsippene, er det også lettere å tilegne seg ny kunnskap fordi du har knagger å henge kunnskapen på. Gjør Pareto-prinsippet til din beste venn!

Digitaliseringen gjør det lettere enn noen gang å lære seg ny kunnskap og ferdigheter. Du kan lære av de fremste innenfor sitt felt på nettkurs til en høyst overkommelig pris. Digitaliseringen gjør at du ikke lenger trenger å betale for privattimer for å lære av de beste.

Når det blir så viktig å lære mer, blir også evnen til å lære essensiell. Det er en forutsetning for å kunne holde tritt med tempoet. Bruk derfor artiklene på denne nettsiden (spesielt mange av de første artiklene), til å bli bedre på å lære. Dette gjelder ikke bare som student, men gjennom hele livet.

Informasjonssamfunnet oppsummert

  1. Mengden informasjon øker drastisk
  2. Evnen du har til å tilegne deg informasjon og kunnskap blir essensiell
  3. Du må lære hele livet

Indre motivasjon som stimulerer lærelysten

Motivasjon for å lære er viktig for og lykkes med læringen og studiene. Det er veldig krevende å komme seg gjennom et langt studium, dersom motivasjonen ikke er tilstede. Det skilles gjerne mellom indre og ytre motivasjon, der indre motivasjon blir ofte omtalt som noe som enten er der eller ikke er der. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan den indre motivasjonen kan økes.

Store Norske Leksikon omtaler motivasjon som alle de faktorene som setter i gang og styrer atferden i mennesker og dyr. Indre motivasjon er noe som kommer innenfra og som gjør at vi gjør aktiviteten for sin egen skyld. Aktiviteten i seg selv har en egenverdi for oss. Ytre motivasjon kommer utenfra og vi gjør aktiviteten fordi vi ønsker å oppnå noe. Vi kan derfor si at den ytre motivasjonen er instrumentell. Hvis du studerer fordi du liker å lære faget, har du en indre motivasjon. Studerer du for å få en interessant jobb eller tjene mye penger, motiveres du av ytre faktorer. Ofte har vi både en indre og ytre motivasjon når vi studerer.

Indre motivasjon

Troen på at du kan lære stimulerer indre motivasjon

Troen på at du kan lære og mestre, er viktig for motivasjonen. Hadde du brukt tid, energi og penger på et studium om du ikke hadde troen på at du ville bestå? Psykologen Carol Dweck bruker begrepene «fixed mindset» og «growth mindset» om i hvilken grad vi tror at vi evner å lære nye ting.

En person med «fixed mindset» tenker at han er enten god på noe eller ikke. At det han evner å gjøre eller ikke og gjøre, er en form for medfødte egenskaper. Dette gjør at når han ikke mestrer nye utfordringer, er det å lett å gi opp. Han liker ikke å bli utfordret, fordi det kan skade hans selvbilde på hvor dyktig han er på den bestemte aktiviteten. Lykkes han er han smart, og er dum om han mislykkes. Det er ingenting å gjøre med at han er dum. Han motiveres av at andre forteller han at han er smart. Hvis andre lykkes, føler han seg truet. Evnene han har i utgangspunktet, definerer hvem han er.

En person med «growth mindset» tenker at han kan lære hva som helst, så lenge han gjør en god innsats. Hvis han blir frustrert over manglende fremgang, klarer han å holde ut fordi han vet at det er nøkkelen til suksess. Han liker å utfordre seg selv, fordi han vet at det er utfordringer som fører til vekst. Når han feiler, ser han på det som god læring. Han motiveres av at andre forteller at han jobber hardt. Han bli inspirert av andre som lykkes, fordi da vet han at det er mulig å gjøre det. Han vil også lære av de som lykkes. Innsats og innstilling avgjør om han lykkes eller ikke. Carol Dweck fant selvsagt ut at det var gruppen med «growth mindset» som også lærte mest.

Perspektivet du får når du har tro på at du kan lære alt

Når du har troen på at du kan lære alt, vil du også bli mer motivert til å ta fatt på nye utfordringer. Du ønsker å lære nye ting. Du blir også mer villig til å ta risiko, fordi du er ikke redd for å feile. Du innser at å feile er en naturlig del av læringen. Hvis du aldri feiler, har du heller ikke høye ambisjoner. Når villigheten til å feile øker, øker også dine prestasjoner. Du går lenger ut av komfortsonen og blir belønnet deretter.

Du ser på dine kunnskaper og ferdigheter som et midlertidig uttrykk for hvor du er. Du kan alltid bli bedre om du legger ned innsats. Du stiller deg selv spørsmål om hva du mer kan forbedre og er dette det beste jeg kan?

Og når du vet at ditt nåværende kunnskaps- og ferdighetsnivå kan forbedres, er du villig til å gjøre en innsats. Du vet at du kan komme deg gjennom vanskelige studier, bare du gjør arbeidet som kreves. Dette gjør vanskelig arbeid mindre uoverkommelig, fordi du vet at du vil klare å nå belønningen som venter på andre siden av det harde arbeidet.

Du er ikke dum når du feiler. Du bruker feilene du lærer til å evaluere strategien du har brukt så langt. Kanskje det er andre og mer produktive måter å lære dette på? Kanskje du bør snakke med noen andre som kan dette? Kanskje du bør bruke videoer fra YouTube, fremfor pensumbøker.

Når andre lykkes bedre enn deg, ser du ikke på det som en trussel. Du ser på det som en fin mulighet til å lære av dem, og du blir enda mer motivert til å finne ut hvordan de gjorde det. Det at andre har klart å oppnådd noe, er et bevis om at det er mulig. Husk at både den som forklarer og blir forklart, lærer av prosessen. Læringen går aldri bare en vei.

Jo hardere det er, jo mer verdifull er belønningen

Det er tøft når du prøver å lære noe nytt, men føler at du stanger mot en vegg. Når du leser det samme avsnittet om og om igjen, men skjønner like lite av det som første gang du leste avsnittet. Det er frustrerende, men husk at der det er hindringer er det muligheter. Når du synes det er vanskelig, synes antagelig de fleste andre at det også er vanskelig. Å tilegne seg krevende kunnskap, gjør at du lærer noe som få andre lærer. Hva tror du det gjør med deg når du har klarer å forstå det som var så vanskelig?

Kunnskap og ferdigheter det er knapphet på, er også mer verdt. Det betyr at fremtidige arbeidsgivere kan være villig til å betale deg mer, nettopp pga. av denne ferdigheten.

Indre motivasjon oppsummert

  1. Du kan lære alt, så lenge du er villig til å legge ned arbeidet som kreves