Måned: november 2020

Publisert

Tankekart oppsummerer et helt fag på en side

Det er mange måter å gjøre oppsummeringer på, og gjør det på en måte som gir deg rask oversikt. Oversiktligheten gjør det lettere for deg å huske. Tankekart er overlegen alle andre måter å oppsummere store mengder informasjon, men viktig at det gjøres på rett måte.

Tankekart gjør det mulig å oppsummere et helt fag på bare en side. Dette er en aktiv øvelse som krever mer av deg enn å skrive masse notater. Du må få fram hvordan informasjon står i relasjon til annen informasjon, og du må oppsummere med bare ett til to ord. Dette krever mer av deg, som gjør at du også kommer til å huske mer. Jeg har skrevet mer om hukommelse og pugging tidligere. Studieteknikken gjør også at du oppdager kunnskapshull, siden du blir oppmerksom på hva du ikke kan. Når du har laget tankekartet ferdig, har du en fin oversikt over hele pensum som er lett å bruke til repetisjon.

Tankekart er en bra måte å få en oversikt over store mengder informasjon.

«Et bilde er verdt tusen ord».

Vi husker bilder bedre enn kun tekst. Tankekart gjør derfor at vi husker bedre, spesielt om du også bruker tegninger i stedet for å bare skrive stikkord. Tegninger aktiviserer flere av våre sanser.

Det kan også være mer motiverende å lage tankekart, enn å bare bruke ord. God studieteknikk skal også være motiverende!

Prinsipper å følge

  1. Tema eller hovedidé i sentrum
  2. Du skriver ideen eller tanken inne i en boble
  3. De viktigste tankene er nærmest sentrum og jo lenger vekk fra sentrum du kommer, jo mindre viktig er tanken
  4. Strekene illustrerer hvordan tankene henger sammen
  5. Kun 1-2 ord i hver boble
  6. Gjerne tegn, fremfor å skrive

Du kan også bruke online-versjoner som f.eks. Mindmeister

Når bør du bruke tankekart?

Med tanke på hvor godt verktøy dette er, kan du bruke det ofte. Det er ingenting i veien for at du lager et tankekart etter hvert kapittel du har lest. Personlig synes jeg at det har mest nytte når mye informasjon skal struktureres. Jeg bruker det derfor til å oppsummere hele emner. Lag så utfyllende tankekart du kan fra egen hukommelse først. Du husker mer av informasjon du gjenkaller fra hukommelsen enn å lese deg fram fra notater og pensumbøkene.

Tankekart er et levende «dokument»

Oppdater tankekartet hver gang du kommer på ny informasjon som skal inn i tankekartet eller når du kommer på nye relasjoner mellom det som allerede står der. På denne måten får du hele repetert pensum. God studieteknikk innebærer å innarbeide nye vaner.

Tar så lang tid….

Ja, det tar tid å lage tankekart over et helt pensum, Du må tenke selv når du lager et tankekart, fremfor å lese passivt fra en pensumbok. Det er det som gjør at du også lærer så mye av det. Effekten gjør at dette faktisk er svært god tidsbruk.

Tankekart oppsummert

  1. Å lage tankekart er en aktiv prosess som krever mye fra deg, noe som gjør at du også lærer og husker stoffet bedre
  2. Lag mest mulig av tankekartet fra hukommelsen, før du ser på lærebøkene
  3. La tankekartet være et levende dokument
Publisert

Notere i fysiske bøker som gjør at du lærer

Bøker er berikende og kan gi oss interessante fakta, få oss til å reflektere eller gi ideer på nye ting du vil teste ut i eget liv. Men det er vanskelig å legge fra seg en god bok underveis, og da kan det være glemt når du er ferdig med å lese. Løsningen er å notere underveis i boka, slik at de beste delene blir lett tilgjengelig også når du er ferdig med å lese den.

Når du leser fagbøker, sitter du gjerne med notatbok og noterer underveis. Hvis du ikke gjør det, så begynn med en gang. Leser du digitale bøker på Kindle, mobil eller lesebrett, har du gjerne en overstrykningsfunksjonen. Denne funksjonen samler dine overstrykninger på et sted. Men hva gjør du når du leser en fysisk bok?

Det er trist når vi kommer over informasjon i bøker som får oss nysgjerrige, ivrige eller tankefulle, for så og aldri lese dette igjen. Det er ikke bare fagbøker vi kan lære av. De fleste bøker inneholder noen interessante fakta, gode sitater, noe som får deg til å reflektere, noe du vil lære mer om eller noe du vil prøve ut i praksis. Fellesnevneren er at du ønsker å gå tilbake til de beste delene av boka.

“Note-taking is important to me: a week’s worth of reading notes (or «thoughts I had in the shower» notes) is cumulatively more interesting than anything I might be able to come up with on a single given day”. Teju Cole

Hvordan notere i praksis

Det er flere måter å løse dette på. En studieteknikk jeg foretrekker, er å bruke kulepenn til å notere direkte i boka. På en tom eller nesten tom side langt framme i boka, kan jeg notere først sidetall og kort hva det handler om etter sidetallet. På denne måten noterer jeg fortløpende etter hvert som jeg leser boka. På den aktuelle siden, understreker jeg de spesifikke setningene. I tillegg liker jeg å notere egne tanker og/eller spørsmål jeg har ved siden av bokteksten. Dette gjør læringsprosessen mer aktiv og levende, og da husker vi bedre. Du kan lese mer om hukommelse her.

Bildet viser hvordan du kan notere på en blank side i begynnelsen av boka, og som kan fungere som en indeks.
Bildet viser en oversiktsside med sidetallet til venstre og en kort beskrivelse etter.
Bilder viser hvordan du kan linje under de viktige setningene i boka og notere egne kommentarer i sidemargen.
Bildet viser den aktuelle setningen som er understreket og kommentar i margen.

Med denne studieteknikken, vil du oftere tenke på det du har lest og du får lyst til å gå tilbake og lese det på nytt. Og ofte stiller du deg nye spørsmål.

Når du har lyst kan du ta fram boka og gå til oversiktssiden. Du får nå en rask oversikt over temaene du fant interessant når du leste boka.

Vil ikke notere i bøkene mine

Hvis du synes det er feil å notere fysisk i bøkene dine, så spør deg selv hvorfor? Jeg tenker at en bok først og fremst skal gi oss glede eller nytte, og hvis det skjer ved å skrive i den så spiller det ingen rolle. Boken blir da mer levende. Du kan selvsagt også skrive med blyant hvis du har lyst til å fjerne det senere, men jeg foretrekker at teksten er lett synlig.

Alternativt

Du kan også bruke post-it index som du klistrer fast på de aktuelle sidene du ønsker å gå tilbake til. Ulempen med dette er at du da ikke har en oversikt fremst i boka.

Oppsummert hvordan du bør notere

  1. Lag en indeksside i begynnelsen av boka der du skriver ned sidetall og kort om hva det gjelder
  2. Understrek de linjene som er interessante
  3. Skriv ned egne tanker og/eller spørsmål i margen til teksten du understrekte

Lær også hvordan du kan ta gode notater fra forelesninger og pensum med Cornell-metoden her.

Publisert

Notater som gjør at du lærer bedre

Det er mange måter å ta notater fra forelesninger og pensum, men det viktigste er at vi lærer mest mulig av det. Mange tar notater fra forelesninger med mål om å skrive ned mest mulig. Det er ikke en god studieteknikk. Cornell University har utviklet en god metode som du nå skal lære.

Har du lagt merke til de som febrilsk noterer ned mest mulig fra forelesninger? Jeg var en av dem….

“The more content you try to capture during a lecture or a meeting, the less you’re thinking about what’s being said. You burn through most of your attention parroting the source.” Ryder Carroll, forfatter av The Bullet Journal Method: Track the Past, Order the Present, Design the Future

Notater for å lære

Å ta gode notater er en viktig ferdighet og studieteknikk. En ferdighet som kan læres raskt. Denne studieteknikken ble utviklet av Cornell University i USA. Formålet med notater er å lære og huske mest mulig, ikke å notere ned alt. Dette gjør at du sparer tid når du skriver notater.

Det viktigste med å ta notater er at du kopler ny informasjon i sammenheng med eksisterende kunnskap. Dette gjør at du må bruke hjernen aktivt, noe som gjør at du husker mer av notatene.

Du husker også mer når du tar notater med egne ord fremfor å notere ordrett fra foreleser eller forfatteren av boka. Når du gjør en aktiv handling ved å omgjøre teksten til egne ord, øker det også sjansen for at hjernen husker informasjonen. Skriv notater som innebærer aktiv involvering for å skape mening for deg selv, og muligheten til å reflektere over senere. Du kan lese mer om dette i artikkelen jeg har skrevet om hukommelse, pugging og aktiv læring. Du oppnår denne effekten når du må prioritere og tenke gjennom hva du skal notere, ikke bare skrive ned alt.

Når du skriver ned for mye blir det dessuten uoversiktlig, og uegnet å bruke til repetisjon senere. Mye av poenget med å skrive notater, er å repetere det viktigste før en eksamen.

Eksempel på hvordan siden ser ut som du kan ta notater på med cornell-metoden.
Eksempel på hvordan du tar notater med Cornell-notes teknikken

Oppskriften for å ta gode notater

Øverst i notatene skriver du tema, dato og navn på foreleser. Dette gir deg oversikt, slik at du senere kan huske tilbake til den aktuelle forelesningen.

I notatkolonnen gjør du dine notater, tegninger og modeller. Denne ruten inneholder eksempler, definisjoner, detaljer, formler, tegn, bilder og datoer. Ha mellomrom mellom ulike ideer og poenger, slik at det er lettere å lese over de senere.

De viktigste ideene, poengene, datoene, personene og tallene, noterer du til venstre. Du kan også skrive ned spørsmål i denne kolonnen. Jeg bruker denne kolonnen også til å knytte informasjonen til eksisterende kunnskap jeg besitter (ofte fra helt andre fag). Dette gjør det lettere å huske den nye informasjonen, siden den nye informasjonen knyttes til noe som allerede finnes i langtidshukommelsen.

Alternativt kan du spørre deg selv om hva betyr denne informasjonen for deg? Hvordan er dette relevant i ditt liv? Hvordan kan jeg ta i bruk dette i mitt eget liv? Da blir du også tvunget til å bruke hjernen aktivt og knytte informasjonen opp til eksisterende kunnskap. Aktiv bruk av hjernen er et overordnet prinsipp for god studieteknikk.

I oppsummeringskolonnen lager du en kort oppsummering på 1-2 setninger med egne ord. Du kan tenke høyt inni deg hvordan du ville forklart det du har lært til en annen person på en overordnet måte. Eller du kan skrive «I dag lærte jeg….»

Notatblokk

Når noterer på denne måten, må du ha rett verktøy, dvs. rett notatblokk. Du kan velge mellom å kjøpe en vanlig notatblokk med linjer og dele sidene opp i deler med en linjal, eller kjøpe de med ferdig inndelte sider. Jeg kjøper mine fra Bookdepository.

Utfordringer

Det kan oppleves vanskelig i begynnelsen å prioritere hva du skal notere. Det er lett å oppleve FOMO (Fear of Missing Out). Husk at det er bedre å huske kun det viktigste, enn at det viktigste forsvinner ved at du prøver å prioritere alt. Studieteknikken blir naturlig over tid og når du først er vant til den, ønsker du ikke å gå tilbake.

Oppsummering Cornell-notater

  1. Prioriter hva du noterer
  2. Knytt ny informasjon til eksisterende kunnskap
  3. Spør deg selv hvordan dette er relevant for deg
  4. Oppsummer med egne ord

Lær deg også hvordan du skriver notater i fysiske bøker her.

Publisert

Å pugge kan gjøre at du husker mindre

Å pugge er bra, men gjør du det for ofte kan det gjøre mer skade enn nytte. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du optimaliserer din studieteknikk til hukommelsen, slik at du husker mer.

Hvis du trodde at du husker mer ved å pugge så mye som mulig, har du trodd det samme som meg. Selv om repetisjon er viktig for å huske, er det ikke hele sannheten. Nå skal du lære deg en studieteknikk som gir deg bedre hukommelse, fremfor å pugge deg i hjel.

Er du også lei av å pugge hver dag i ukesvis på noe hjernedød informasjon som du ikke trenger, men bare må huske for å prestere til en prøve? Jeg tror vi fleste har vært der og det er utrolig slitsomt. Det tar tid, er frustrerende og føles meningsløst. Heldigvis finnes det en god studieteknikk til bedre hukommelse.

Å pugge slik forskningen anbefaler

I boka How we learn av Benedict Carey, vises det til svært interessant forskning. Hovedpoenget i boken er at vi husker bedre når det vi lærer er passelig vanskelig, eller desirable difficulty som forfatteren beskriver det.

Hvis vi sprer repetisjonen utover slik at vi er i ferd med å glemme den, må hjernen jobbe hardere for å gjenkalle informasjonen. Jo hardere hjernen må jobbe, jo bedre er det. Men det må ikke være så vanskelig at hjernen har glemt informasjonen.

“Learning is deeper and more durable when it’s effortful. Learning that’s easy is like writing in sand, here today and gone tomorrow.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Vi må pugge med bestemte intervaller for å få bedre hukommelse. Optimale intervaller i god studieteknikk er

Når prøven erNår du skal lese
1 ukeI dag, om 1-2 dager, dagen før testen
1 månedI dag, en uke, dagen før testen
3 månederI dag, en uke, en måned, dagen før testen
6 månederI dag, en uke, en måned, tre måneder, dagen før testen
1 årI dag, en uke, en måned, tre måneder, seks måneder, dagen før testen
Optimale intervaller for når du bør pugge

Jo tidligere du starter å lese til en eksamen, jo flere optimale intervaller har du før eksamen og mer vil du huske.

Prinsippet om at vi bør få hjernen til å jobbe, gjør at det også er bedre å lære med kartotekkort (flash cards på engelsk), enn å bare lese fra pensumbøker og notater. På kartotekkort skriver du spørsmålet på forsiden og svaret på baksiden. Du prøver å huske svaret før du ser på baksiden av kortet for å se om det stemte. Jeg kjøper mine kartotekkort fra Staples. Du kan også bruke programmer som Anki eller Thought saver. Disse programmene finnes også til mobil.

“One of the most striking research findings is the power of active retrieval—testing—to strengthen memory, and that the more effortful the retrieval, the stronger the benefit.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Utfordringen med studieteknikken, er og faktisk følge den. Det virker kontraintuitivt fordi vi tenker at vi blir bedre, jo mer vi gjør noe. Det er for så vidt riktig at vi har større sannsynlighet for å få informasjon inn i langtidshukommelsen permanent, ved å repetere flere ganger. MEN poenget er at det ikke må gjøres for ofte!

Viktigheten av søvn

Boken viser også til en studie hvordan søvn drastisk bedrer evnen til å gjenkalle informasjon. I studien skulle den ene gruppen lese noe på kvelden og sove før de tok testen på morgenen etter. Den andre gruppen leste på morgenen og tok testen på kvelden. Den første gruppen hadde 93 % rett gjenkallelse av informasjon, den andre gruppen 69 %.

Forskerne mener at det er REM-søvnen som hjelper hukommelsen vår. REM-søvnen stimulerer vår kreative hukommelse ved å bygge assosiasjoner og kombinere informasjon på nye måter. Dette gjør at vi husker bedre.

Utfordringer med å pugge med optimale intervaller

Det virker kontraintuitivt og ikke lese så mange ganger som mulig før en eksamen, så det kan kreve selvdisiplin for å unngå dette.

En annen og kanskje større utfordring for de fleste, er å starte lesingen så tidlig som mulig slik at du får repetert flest mulig ganger med optimale intervaller. Skal du rekke å lese pensum fire ganger før en eksamen til hvert semester, betyr det at du må starte med en gang. Viktigheten av repetisjon kommer frem av denne artikkelen: http://blog.cambridgecoaching.com/brain-hacks-for-studying-memorization-and-the-ebbinghaus-forgetting-curve

Viktigheten av å glemme

Boken trekker også frem at det å glemme, kan ha sine fordeler. Forfatteren omtaler det som naturen mest sofistikerte spamfilter, noe som gjør at vi fokuserer på det som er viktig for oss. Glemskheten lærer oss å prioritere.

Oppsummering for å få bedre hukommelse

  1. Repeter med optimale intervaller
  2. Bruk kartotekkort
  3. Sørg for at du får tilstrekkelig søvn

Du har nå lært hvordan du bør pugge etter optimale intervaller. Lær også hvordan du tar gode notater som du kan bruke til puggingen her.