Å pugge kan gjøre at du husker mindre

Å pugge er bra, men gjør du det for ofte kan det gjøre mer skade enn nytte. I denne artikkelen tar vi for oss hvordan du optimaliserer din studieteknikk til hukommelsen, slik at du husker mer.

Hvis du trodde at du husker mer ved å pugge så mye som mulig, har du trodd det samme som meg. Selv om repetisjon er viktig for å huske, er det ikke hele sannheten. Nå skal du lære deg en studieteknikk som gir deg bedre hukommelse, fremfor å pugge deg i hjel.

Er du også lei av å pugge hver dag i ukesvis på noe hjernedød informasjon som du ikke trenger, men bare må huske for å prestere til en prøve? Jeg tror vi fleste har vært der og det er utrolig slitsomt. Det tar tid, er frustrerende og føles meningsløst. Heldigvis finnes det en god studieteknikk til bedre hukommelse.

Å pugge slik forskningen anbefaler

I boka How we learn av Benedict Carey, vises det til svært interessant forskning. Hovedpoenget i boken er at vi husker bedre når det vi lærer er passelig vanskelig, eller desirable difficulty som forfatteren beskriver det.

Hvis vi sprer repetisjonen utover slik at vi er i ferd med å glemme den, må hjernen jobbe hardere for å gjenkalle informasjonen. Jo hardere hjernen må jobbe, jo bedre er det. Men det må ikke være så vanskelig at hjernen har glemt informasjonen.

“Learning is deeper and more durable when it’s effortful. Learning that’s easy is like writing in sand, here today and gone tomorrow.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Vi må pugge med bestemte intervaller for å få bedre hukommelse. Optimale intervaller i god studieteknikk er

Når prøven erNår du skal lese
1 ukeI dag, om 1-2 dager, dagen før testen
1 månedI dag, en uke, dagen før testen
3 månederI dag, en uke, en måned, dagen før testen
6 månederI dag, en uke, en måned, tre måneder, dagen før testen
1 årI dag, en uke, en måned, tre måneder, seks måneder, dagen før testen
Optimale intervaller for når du bør pugge

Jo tidligere du starter å lese til en eksamen, jo flere optimale intervaller har du før eksamen og mer vil du huske.

Prinsippet om at vi bør få hjernen til å jobbe, gjør at det også er bedre å lære med kartotekkort (flash cards på engelsk), enn å bare lese fra pensumbøker og notater. På kartotekkort skriver du spørsmålet på forsiden og svaret på baksiden. Du prøver å huske svaret før du ser på baksiden av kortet for å se om det stemte. Jeg kjøper mine kartotekkort fra Staples. Du kan også bruke programmer som Anki eller Thought saver. Disse programmene finnes også til mobil.

“One of the most striking research findings is the power of active retrieval—testing—to strengthen memory, and that the more effortful the retrieval, the stronger the benefit.” Peter C. Brown, forfatter av Make It Stick

Utfordringen med studieteknikken, er og faktisk følge den. Det virker kontraintuitivt fordi vi tenker at vi blir bedre, jo mer vi gjør noe. Det er for så vidt riktig at vi har større sannsynlighet for å få informasjon inn i langtidshukommelsen permanent, ved å repetere flere ganger. MEN poenget er at det ikke må gjøres for ofte!

Viktigheten av søvn

Boken viser også til en studie hvordan søvn drastisk bedrer evnen til å gjenkalle informasjon. I studien skulle den ene gruppen lese noe på kvelden og sove før de tok testen på morgenen etter. Den andre gruppen leste på morgenen og tok testen på kvelden. Den første gruppen hadde 93 % rett gjenkallelse av informasjon, den andre gruppen 69 %.

Forskerne mener at det er REM-søvnen som hjelper hukommelsen vår. REM-søvnen stimulerer vår kreative hukommelse ved å bygge assosiasjoner og kombinere informasjon på nye måter. Dette gjør at vi husker bedre.

Utfordringer med å pugge med optimale intervaller

Det virker kontraintuitivt og ikke lese så mange ganger som mulig før en eksamen, så det kan kreve selvdisiplin for å unngå dette.

En annen og kanskje større utfordring for de fleste, er å starte lesingen så tidlig som mulig slik at du får repetert flest mulig ganger med optimale intervaller. Skal du rekke å lese pensum fire ganger før en eksamen til hvert semester, betyr det at du må starte med en gang. Viktigheten av repetisjon kommer frem av denne artikkelen: http://blog.cambridgecoaching.com/brain-hacks-for-studying-memorization-and-the-ebbinghaus-forgetting-curve

Viktigheten av å glemme

Boken trekker også frem at det å glemme, kan ha sine fordeler. Forfatteren omtaler det som naturen mest sofistikerte spamfilter, noe som gjør at vi fokuserer på det som er viktig for oss. Glemskheten lærer oss å prioritere.

Oppsummering for å få bedre hukommelse

  1. Repeter med optimale intervaller
  2. Bruk kartotekkort
  3. Sørg for at du får tilstrekkelig søvn

Du har nå lært hvordan du bør pugge etter optimale intervaller. Lær også hvordan du tar gode notater som du kan bruke til puggingen her.

Pareto-prinsippet gjør at du leser bøker smartere

I mange år leste jeg pensumbøker fra side til side, fordi det var slik jeg alltid hadde gjort. I voksen alder lærte jeg en mye mer effektiv studieteknikk ved å repetere det viktigste mange ganger. Og på langt kortere tid. Velkommen til Pareto-prinsippet!

I mange år leste jeg alltid fagbøker og pensumbøker fra første til siste side, fordi det var sånn jeg hadde lært å gjøre det og alltid hadde gjort.

Hva var strategien bak det? Ingen!

“And once you understand that habits can change, you have the freedom and the responsibility to remake them”. Charles Duhigg, forfatter av The Power of Habit.

Jeg anbefaler samme bok som du får tak i her.

Å behandle alt på pensum som like viktig, er et stort feilsteg. Noe er viktigere enn annet….

Pareto-prinsippet

Pareto-prinsippet eller 80/20-regelen som det også er kjent for, går kort ut på at 80 % av resultatene kommer fra 20 % av innsatsen. Motsatt betyr det også at 80 % av innsatsen, bare gir 20 % av resultatene. Det handler derfor om å identifisere de rette 20 % som gir størst resultater. Gjøre mest av det som betyr mest! Du gjør dette med rett studieteknikk.

Pareto-prinsippet viser hvordan liten innsats kan gi store resultater og hvordan stor innsats kan gi små resultater.
Pareto-prinsippet

Ønsker du å lære mer om 80/20-regelen, anbefaler jeg denne artikkelen https://www.linkedin.com/pulse/difference-between-successful-really-according-warren-michael-simmons/

Hva innebærer Pareto-prinsippet for å lese fagbøker smartere?

De store linjene er de viktigste og dette blir presentert tidlig i fagboka. I tillegg er det lettere å huske detaljer, når du først har forstått de store linjene, fordi du har knagger å henge ny informasjon på.

Med rett studieteteknikk som du nå skal lære, vil du også lese det viktigste flere ganger sånn at du faktisk husker det. På grunn av Ebbinghaus-effekten (vi glemmer mesteparten av det vi ikke repeterer), er det viktig at vi repeterer flere ganger for å huske. Du kan lese mer om denne effekten her: https://en.wikipedia.org/wiki/Forgetting_curve

Et semester varer cirka tre måneder, og det betyr at det du leser på begynnelsen av semesteret må huskes så lenge. Over halvparten du leser, har du glemt allerede neste dag. Faktisk har du glemt nesten halvparten 18 minutter etter at du leste. Etter tre måneder husker du cirka 25 % av det du leste.

Om du derimot leser pensumet 4 ganger og den fjerde gangen er ca. en måned før eksamen, vil du huske cirka 95 %. Du har ikke tid til å lese alt pensum 4 ganger, men du har mulighet til å lese de viktigste 20 % av pensum som gir deg 80 % av resultatene, fire ganger. Du kan altså velge mellom å huske 25 % av 100 % (hele pensumet) = 25 %, eller 95 % av 80 % = 76 %. Svaret bør være åpenbart! Tallene er hentet fra andre kurve i denne artikkelen: http://blog.cambridgecoaching.com/brain-hacks-for-studying-memorization-and-the-ebbinghaus-forgetting-curve

Pareto-prinsippet i praksis

  1. Coveret og baksiden
  2. Innholdsfortegnelsen
  3. Bokens forord/innledning
  4. Coveret og baksiden
  5. Innholdsfortegnelsen
  6. Bokens forord/innledning
  7. Coveret og baksiden
  8. Innholdsfortegnelsen
  9. Bokens forord/innledning
  10. Coveret og baksiden
  11. Innholdsfortegnelsen
  12. Bokens forord/innledning

Det er altså kun innledning- og evt. avslutningskapittel der du leser hele kapittelet.

Les introduksjons- og avslutningskapittelet uavhengig om de er pensum eller ikke.

Hvorfor fungerer prinsippet?

De viktigste store linjene er i introduksjonskapittelet og i et eventuelt avslutningskapittel. Det viktigste i hvert kapittel, er beskrevet i kapittelets innledning, modeller og grafer og evt. avslutning.

I tillegg er denne oppbyggingen logisk fra å gå fra de store viktigste temaene som gir deg knagger å henge nytt stoff på. Du bygger lag på lag, mens du leser.

Hovedpoenget til 80/20-regelen er at ikke alt er like viktig. Vi er lært opp til å tenke at det er en lineær sammenheng mellom innsats og resultater. Det er mulig at dette har bakgrunn i at de fleste av oss blir arbeidstakere, der lønnen vår er står i stil med antall timer vi jobber. For selvstendig næringsdrivende er det ikke slik. De som driver for seg selv, kan jobbe i flere år uten å tjene en eneste krone, til de en dag lanserer et produkt som slår an som kan gjøre de til millionær over natten. Resultater er viktigere enn innsats. Les smartere ved å fokusere på resultater.

“80% of the results come from 20% of the causes. A few things are important; most are not.” Richard Koch, forfatter av The 80/20 principle.

Utfordringer

Som med alle andre vaner, tar det tid å lære seg nye vaner. Selv synes jeg den største utfordringen med å bruke denne teknikken, er at det føles som å jukse. Men så vet jeg på et intellektuelt plan at det føles som å jukse, fordi studieteknikken er så effektiv. Og det er ikke juks å jobbe smart!

Oppsummering Pareto-prinsippet

  1. Fokuser på innledning og avslutning
  2. Fokuser på grafer og modeller

Denne artikkelen har vist deg hvordan du leser en bok på rett måte. Lær deg også hvordan du leser raskt her.

Hurtiglesing dobler lesehastigheten på en kveld

Vi lærte å lese på skolen, men vi lærte ikke å lese effektivt. Et eksperiment på Universitetet i Princeton i 1988, klarte å få deltakerne til å lese 386 % raskere i løpet av tre timer. Lær deg god studieteknikk med hurtiglesing

Hvor mye mer får du gjort om du leser 3-4x så raskt som du gjør i dag? Mer tid til venner, jobb og familie? Hurtiglesing kan hjelpe deg!

En rekke amerikanske presidenter lærte seg hurtiglesing som John F. Kennedy, Franklin D. Roosevelt, Theodore Roosevelt, Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, George Washington og Jimmy Carter.

Jimmy Carter fikk testet sin lesehastighet til 2000 ord i minuttet med 95 % forståelse! Han leste raskt før han ble president, men tok også et kurs i hurtiglesing etter at han ble valgt. Jimmy Carter er kjent for å være en president som satte seg nøye inn i saker, og har sagt at han leste cirka 300 sider med dokumenter hver eneste dag i presidentperioden!

Hurtiglesing handler om å fjerne dårlige vaner og å legge til gode vaner.

Eksperimentet på Princeton University var et tretimers kognitivt eksperiment med hurtiglesing, som økte lesehastigheten til deltakerne med 386 % i snitt. Det var testet på deltakere med fem ulike språk.

Skeptisk?

Det er lov! Vi mennesker leser i gjennomsnitt 200 ord i minuttet. Nå skal du uten å øve noe som helst, lese 600 ord i minuttet. Gå til Spreeder. Kopier en tekst du har digitalt inn i ruten, gjerne pensumstoff. Under boksen, trykker du på settings og setter words per minute til 600 og chunk size (words) til 3 ord. Trykk save. Så setter du på play, og har blikket ditt på det midterste ordet og leser så godt du kan. Gratulerer, du har gjennomført hurtiglesing!

Hurtiglesing uten Spreeder

1. Fjerne regresjon mens du leser

Vi har en tendens til å lese om igjen det vi allerede har lest, fordi vi tror eller fordi vi faktisk ikke har fått med oss hva som står der. Med hurtiglesingsteknikk blir du så fokusert at dette ikke er noe problem. I begynnelsen kan du gjerne bruke et ark som du legger over setningene etter hvert som du har lest, slik at du ikke har mulighet til å lese setningene om igjen.

2. Fjerne subvokalisering

Mange av oss har lett for å «snakke» ordene for oss selv i hodet. Dette gjør at vi ikke klarer å lese raskere enn vi klarer å gjenta ordene i hodet vårt. Pass på at du ikke gjør dette og unngå å bevege leppene mens du leser. Du kan gjerne legge en blyant mellom leppene mens du leser, slik at du legger merke til om du beveger leppene.

3. Ikke bruke hjelpemiddel til lesingen

Noen bruker blyant, penn eller finger som hjelpemiddel til lesingen. Dette gjør at du ikke kan lese raskere enn du klarer å flytte på hjelpemiddelet. MEN du kan bruke dette i begynnelsen om du sliter med regresjon.

4. Les flere ord samtidig

På skolen lærte du å lese ett og ett ord samtidig. Det er ingen grunn til å ikke lese flere ord samtidig, så lenge synet ditt klarer å ta inn flere ord. Et greit sted å starte er tre ord. Dette gjør du ved at du fokuserer blikket på 2. ordet på linja, slik at du også får med deg 1. og 3. ord automatisk. Deretter 5. ordet på linja, slik at du får med deg 4. og 6. ordet automatisk. Du har nå økt lesehastigheten din dramatisk. Når dette føles behagelig, kan du øke antallet ord.

Hurtiglesing innebærer blant annet å lese flere ord samtidig. Du fokuserer blikket på ett ord, men leser også ordene i nærheten. Jo flere ord du leser samtidig, jo mer hurtiglesing.
Eksempel på hvor du fester blikket ved hurtiglesing

Les setninger slik at du fokuserer blikket på ord nr 2, 5, 8, 11 og 14.

Senere (men ikke i dag) kan du øke til 5 ord samtidig, dvs. at du fester blikket på ord nr. 3 på linja og dermed leser ord 1, 2, 4 og 5 samtidig. I dag fester jeg 2-3 blikk på hver linje i en bok, avhengig av bokens størrelse.

5. Skumles

Når du leser fagbøker, er det masse du allerede kan fra før. Det er ingen grunn til å lese nøye det du allerede kan, f.eks. en teori eller et eksperiment det refereres til. Da trenger du ikke lese dette ord for ord.

Fordeler med hurtiglesing

  1. Du leser raskere
  2. Du lærer mer på samme tid
  3. Du blir mindre sliten i øynene
  4. Du har økt fokus

Hva nå?

Test lesehastigheten din ved å lese slik du er vant til først. Ta fram en bok og les i 60 sekunder. Sett en klokke på med alarm. Når du har lest i 60 sekunder, teller du over antall ord du leste. Dette er antall ord per minutt du leser til vanlig.

Deretter øver du på å lese med studieteknikkene over. Fokuser på å implementere en ting av gangen. Når du synes du mestrer dette, gjennomfører du den samme testen og finner ditt nye antall ord per minutt. Hvor stort var ditt framskritt?

Utfordringer med hurtiglesing

Du pusher deg ikke til å lese så raskt som du kan, dvs. å flytte blikket så raskt som mulig.

Det føles unaturlig fordi det er ikke slik du er vant til å gjøre. Alt er uvant i begynnelsen! Du må øve.

Du er redd for at du ikke får med deg like mye. Dette er kun en følelse fordi hjernen jobber raskere enn du tror.

“The first and most powerful lesson of speed reading is that it is a skill to be learned – not an ability you’re born with.” Justin Hammond, forfatter av Speed Reading.

Jeg anbefaler også boka Speed Reading av Justin Hammond.

Innvendinger mot hurtiglesing

Men jeg leser jo for kosens skyld….

Leser du skjønnlitteratur fordi du liker det og tid ikke er et tema, så er ikke dette for deg.

Hvis du er opptatt av å lese og lære mest mulig på kortest mulig tid, er dette kanskje den mest tidsbesparende ferdigheten du kan lære deg.

Denne videoen tar for seg noen, men ikke alle teknikkene for hurtiglesing

Oppsummering hurtiglesing

  1. Unngå regresjon
  2. Slutt med subvokalisering
  3. Ikke bruk hjelpemidler til lesingen
  4. Les flere ord samtidig
  5. Skumles det du allerede kan

Nå har du lært hvordan du skal lese raskt med hurtiglesing. Lær også hvordan du bør lese en fagbok for å optimalisere læringen her.